13. -14. juni ønskes alle som jobber på liknende måter velkomne til avslutningskonferanse for Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap, i Kristiansand.

• Meld deg på konferansen

-Framtidig arbeidsmåte

-Vi tror dette er en framtidig arbeidsmåte som ivaretar brukermedvirkning i forsknings- og utviklinsgarbeid, sier nettverksleder Tove Johnsen til napha.no.

I tre år har forskere fra Universitetet i Agder, brukere, pårørende og praktikere i Praxis Sør på oppdrag fra NAPHA drevet et nasjonalt temanettverk, der de har utviklet brukerkunnskap gjennom å forske på tjenestene.

Nettverket har rundt 35 medlemmer – erfaringsformidlere, brukere av kommunale tjenester, pårørende, aktive i brukerstyrte sentre, brukerorganisasjoner, ansatte i psykisk helse- og rusfaglig arbeid i kommunene, samt forskere fra Universitetet i Agder.

-100 prosent gjennomføring

-Hva er de største gevinstene av arbeidet?

-Samarbeidet mellom brukere og praktikere med veiledning fra forskere har vi erfart er en god arbeidsmåte, og vi har hatt omtrent 100 prosent gjennomføring av påbegynte prosjekter. Praktikere og brukere har dokumentert egen prakis, utarbeidet rapporter og skrevet artikler, forteller prosjektleder Tove Johnsen.

Gode resultater

Hun gir oss følgende liste over hva nettverksarbeidet har resultert i:

• Det er utviklet et Brukerforum som er brukerstyrt. Der møtes brukere og fagfolk til ideutveksling. De møtes i forskjellige kommuner og tar med seg andre interesserte.
• Organisasjonsendringer som har integrert brukerne i tjenesteutviklingen på en systematisk måte.

• Det er laget forprosjekt for utprøving av brukerstyrte samtaler i psykisk helse og rustjenester. Det blir videreført i et større prosjekt.

• Tjenestesteder hvor det tidligere var lite brukermedvirkning har nå fått styrket dette arbeidet.

• Prosjektet har skapt nysgjerrighet fra andre i kommunen, og har gitt mulighet til å snakke om psykisk helse og rustjenestene til mange personer og nivåer i kommunen.

• Brukere som har psykiske problemer får flere roller: Det å ha en psykisk lidelse og samtidig være en formidler internt i kommunen.

• Dokumentasjonsarbeidet har vist seg å få betydning, og det oppdager de som har jobbet med prosjektene. Det har gitt en motivasjon til å jobbe videre med å dokumentere tjenestenes innhold.

Ikke klart å bli nasjonal

Selv om nettverksarbeidet har bidratt til endringer av tjenester og holdninger, så er det også mål Johnsen ser at de ikke har lykkes med.

-Den nasjonale dimensjonen har vi ikke klart å utvikle i stor grad i løpet av prosjektperioden. Det at brukere, fagfolk og forskere skal jobbe sammen er ressurskrevende. Det tvinger fram lokale klynger som kan arbeide tett sammen over tid. Men vi mener samtidig at arbeidsmodellen har overføringsverdi til andre regioner, mener hun.

Brukerskoleringen burde vært bedre

Skolering av brukere i forskningsmetode kunne nettverket også vært flinkere til å legge til rette for, innser hun.

-Vi fikk til noe, men dersom vi startet fra scratch i dag ville vi vurdert nærmere hvordan vi kunne lagt til rette for mer brukerskolering underveis, sier Johnsen.

-Det viktigste bidraget

Trond Asmussen har vært koordinator for prosjektet fra NAPHAs side. Han forteller at Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap er en av to store satsinger på temanettverk der NAPHA er oppdragsgiver. Han mener det har potensial for overføring til andre steder enn Agder.

-Brukeres kunnskap og brukermedvirkning er kanskje det viktigste bidraget vi har til  å evaluere, utvikle og tenke nytt rundt gode fagtjenester fremover. Resultat, metoder og erfaring fra prosjektet  har et potensial til å brukes og utvikles som et nasjonalt konsept i alle regioner i Norge, mener Asmussen.