Fire helsearbeidere i Nord-Trøndelag har laget en "Håndbok for psykososialt krisearbeid", basert på deres egne erfaringer med å hjelpe direkte berørte og pårørende etter terrorhandlingene 22. juli 2011.
-Vi savnet et enkelt verktøy vi kunne ha i lomma, og som man for eksempel kan lese i bilen på vei ut på oppdrag mens en annen kjører, forteller psykiatrisk sykepleier Eli-Anne Willard.
Willard jobbet tidligere i Namsos kommune, nå i Sarpsborg. Sammen med tre kollegaer fra kommuner i Nord-Trøndelag jobbet hun med oppfølging av berørte etter angrepet mot Utøya 22. juli 2011.
-Vi var en del fra ulike kommuner som var med i tingretten på Steinkjer under rettssaken, og som snakket sammen og hadde gjort oss erfaringer fra psykososiale kriseteam, sier Willard.
De hadde en veileder fra Helsedirektoratet å støtte seg på i arbeidet.
-Men den er stor, og ikke noe man bare tar frem når man skal ut på oppdrag, forklarer hun.
Med midler fra Fylkesmannen fikk Willard kjøpt seg fri 40 prosent av arbeidstiden, for å kunne jobbe med å lage en håndbok for psykososialt krisearbeid i lommeformat. Alle fire forfatterne møttes dessuten en hel helg for å jobbe intensivt med håndboka. Nå er resultatet kommet.
-Det jeg er kanskje mest fornøyd med er at den "tuner" deg ganske lett inn på det arbeidet du skal utføre, enten det er i den akutte fasen, i oppfølgingsfasen eller i det senere etterarbeidet, sier Willard, og utdyper:
-Den har fargekoder der rødt angir den mest akutte delen, gult er oppfølgingsfasen og grønt er etterarbeid, forteller hun.
Arkene i håndboka er satt inn i en liten ringperm.
-Du har steder i boka der du kan fylle inn ting som gjelder spesielt for din egen kommune, og det er ringperm sånn at man sette inn egne ark og info som gjelder spesifikt for din kommune, forklarer Willard.
Håndboka har dessuten et kort og holdepunktaktig språk.
-Det vi merket var at man trenger noe som er lett tilgjengelig og oversiktlig når man skal ut i psykososialt krisearbeid, sier hun.
Boka inneholder skjema der man kan lage oversikt over viktige samarbeidspartnere, og ulike roller som gjelder spesielt for den enkelte kommune. Videre er det et kapittel om den akutte fasen, blant annet med tips om hva det er lurt å ta med seg ut på oppdrag, hvordan forberede seg selv mentalt, og hvordan møte berørte, pårørende og etterlatte.
Boka fokuserer også på tips relatert til arbeid med flyktninger og asylsøkere, noen viktige momenter ved selvmord, samt hvordan man selv kan mestre det å være hjelper i forbindelse med en krisehendelse.
Både Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, RVTS, NAPHA, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og kommuner i Nord-Trøndelag som var berørt av 22. juli-angrepene, har kommet med innspill til håndboka.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
