-Forskningen innen psykisk helse har ujevn kvalitet, og det er for mange små miljøer, sier rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Marianne van der Wel.
-For perioden 2006-2010 viste det seg at mange søknader til program for psykisk helse i Forskningsrådet kom fra små miljøer. Det er behov for større grad av forskningssamarbeid på tvers av regioner og faggrenser, mer internasjonalt samarbeid og at man i større grad trekker veksler på helseregistre, sier van der Wel.
Hun jobber med forskning og innovasjon i spesialisthelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. 24. september besøkte hun konferansen Dialog og fellesskap styrker forskningen, arrangert i Trondheim.
-Vi trenger kunnskap for å kunne gi god hjelp, understreker van der Wel, som viste til en stor økning i psykisk helseforskning under Opptrappingsplanen for psykisk helse, som pågikk fra 1999-2008.
-Under opptrappingsplanen økte bevilgningene til forskning innen psykisk helse, og den vitenskapelige publiseringen på feltet hadde også en solid økning, sier hun.
Likevel var det tegn som tydet på at forskningen kunne få enda bedre kvalitet.
-Det var lite sitering av denne forskningen, så det kan tyde på at nivået på forskningen ikke var høyt nok, mener van der Wel.
Hun mener at den økende involveringen av brukere i forskningen er en positiv trend, som bidrar til å styrke kvaliteten og relevansen til forskningen.
-Her har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse gjort en innsats til etterfølgelse, sier van der Wel.
Hun viser også til at det i år ble etablert et senter for fremragende forskning innen psykisk helse, ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Av tildelinger de siste årene til psykisk helseforskning trekker van der Wel frem et program for dette innen Norges Forskningsråd.
-Tildelingen fra departementet til dette programmet har i år vært 35 millioner kroner, forteller hun.
I tillegg viser en oversikt fra helseforetakene at 25 av 38 helseforetak og private, ideelle sykehus rapporterte om ressursbruk innen psykisk helseforskning i 2012.
-13 prosent av den totale ressursbruken til helseforskning i helseforetakene var innen psykisk helse, sier van der Wel.
Hun understreker at departementets hovedmål er at forskningen skal være nyttig for tjenestene, og at de har verktøy som måler hvorvidt den forskningen som foregår svarer til disse behovene.
-Via Forskningsrådets psykisk helseporgram tildeles mest midler til forskning på årsakssammenhenger, mindre til forebygging og behandling, sier van der Wel.
Hun trekker også frem en ny håndbok for forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester, som ble omtalt på NAPHAs nettside i går.
Van der Wel oppfordrer miljøene innen psykisk helse om å gi innspill til en ny, helhetlig forskningsstrategi innen helse og omsorg, kalt HelseOmsorg21.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
