Forfatterne Marit Borg og Bengt Karlsson håper nytt hefte om Recovery blir matnyttig for fagfolk, og at det vil inspirere personer med egenerfaring og pårørende til å stille krav om mer recoveryorienterte tjenester.
-Det jeg tenker er nyttig med dette heftet er at det gir oversikt over historikken knyttet til recoveryorienterte praksiser, og hva som kjennetegner disse, sier forsker ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Marit Borg.
«Recoveryorienterte praksiser – en systematisk kunnskapssammenstilling» heter heftet, som ble lansert under et recovery-seminar i Trondheim 4. desember.
Det er laget av Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer i samarbeid med NAPHA.
Heftet oppsummerer hva forskningen sier om recoveryorienterte praksiser, og gir oversikt over verktøy for å kartlegge og evaluere slik praksis.
-Vi håper at de kommunene som ønsker å utvikle recoveryorienterte tjenester finner matnyttig kunnskap her, sier Marit Borg.
I heftet kan de også finne ut hvor de ellers kan henvende seg, og lære av ting som er gjort i andre land.
-Kanskje særlig Storbritannia. Både England og Skottland har noen veldig spennende og konkrete erfaringer med recovery, understreker hun.
Ansettelser av personer med brukererfaring er ett grep mange har gjort.
-Det de har gjort for eksempel i Skottland, og som går igjen i flere land, er at man ansetter personer med egenerfaring i psykisk helsetjenester. En annen strategi er at man har felles opplæring i recovery for brukere, fagpersoner og pårørende, sier Borg.
Hun forteller at det også legges vekt på å støtte fagpersonene i den store endringen av praksis som en overgang til recovery innebærer.
-Fagpersonene trenger ikke bare økt kunnskap, men også andre rammebetingelser. For eksempel kan man ikke ha det sånn at man skal ha så og så mange konsultasjoner per uke, og bare en halvtime per konsultasjon når man jobber med recovery, sier hun.
Man trenger dessuten andre kartleggings- og evalueringsredskaper.
-Det er utviklet ulike engelskspråklige redskaper. Det handler om verktøy som er rettet mot folks egne mål, og om man opplever at man har likeverdige samarbeidsrelasjoner med fagpersonene, forklarer Borg.
Hun poengterer at dette blir en helt annen måte å evaluere enn det som har vært mest vanlig.
-I medisinsk tenkning så evaluerer man symptomer og symptomhåndtering, og er mer opptatt av sykdomshistorie og patologi. I Recovery er man opptatt av livet, hverdagen og personens ressurser og erfaringer. Da vil jo også redskapene som skal evaluere være rettet mot disse faktorene, sier Borg.
Grovt sett er evalueringsverktøy for recovery derfor mer sosialt orientert mot hverdag, økonomi, arbeid, bolig og sosialt nettverk.
-Recovery handler jo om folks livsprosesser, og ikke så mye om symptomer og lidelser, understreker Borg.
Hun håper at heftet kommer fagfeltet, brukere og pårørende til nytte.
-For eksempel så etablerer vi nå recoveryverksteder i samarbeid med Erfaringskompetanse og Asker kommune. Vi har kick off-møte 7. januar. I forbindelse med det ble jeg spurt om vi har noe materiale om recovery å sende ut, og det har vi nå, sier Borg, og legger til:
-Vi håper også at heftet skal inspirere personer med egenerfaring og pårørende til å stille krav om at de vil ha mer recoveryorienterte tjenester.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
