-Vi danner oss alle våre forestillinger om oss selv og verden. Mentalisering handler om å kunne skille mellom indre og ytre sannheter, sier psykiater Finn Skårderud, som sammen med kollega Bente Sommerfeldt har skrevet bok om bruk av mentalisering i miljøterapi.
«Miljøterapiboken - Mentalisering som holdning og handling» heter den nye boka.
I forlagets presentasjon av boka står det at den «viser hvordan miljøterapi kan bruke de fleste av hverdagslivets aktiviteter til å fremme mentalisering, som å stå opp om morgenen, innta måltider og å gå til skole eller jobb, for å gi pasienter og beboere en reell mulighet til å arbeide med sin forandring og utvikling».
Finn Skårderud trekker frem mentaliseringens betydning for å unngå misforståelser - og de negative konsekvensene disse ofte gir.
-For eksempel kan noen tolke taushet fra en annen person som en avvisning. Men det trenger det ikke å være, og man kan handle på falske antakelser. Følelsen av avvisning kan forsterke symptomer, rus og selvskading, eller skape aggresjon og voldelig utagering. Å hjelpe pasientene til å forstå at egne tolkninger ikke nødvendigvis er riktige er derfor svært viktig, sier Skårderud til napha.no.
Ett viktig ledd i å mentalisere blir å forstå hvordan sosialt samspill fungerer, ikke minst de mange uskrevne reglene. Målet er at pasienten skal utvikle funksjonelle indre arbeidsmodeller og mer hensiktsmessige sosiale samspill.
Skårderud understreker at behandlerens rolle ikke er å fortelle pasienten hvordan han eller hun skal tolke ulike situasjoner, men derimot å være spørrende og nysgjerrig - og innta en ikke-vitende holdning.
-Dette handler om at vi ikke skal tenke for beboeren, men om beboeren, og hjelpe vedkommende til selv å stille spørsmål ved sine indre sannheter om seg selv og omverdenen, sier Skårderud.
Gjennom en slik undersøkende og undrende holdning hos miljøterapeuten utvikles pasientene og beboernes mentaliseringsevne.
Det er også viktig at behandleren fremstår som genuint engasjert og interessert i pasienten, kanskje særlig når vedkommende har en krevende atferd.
-Dette er svært viktig for at pasienten skal føle seg trygg nok til å utfordre og utforske sine vansker sammen med oss som behandlere, sier Skårderud.
Miljøterapiboken gir eksempler på hvordan den miljøterapeutiske strukturen utfordrer beboernes mentalisering.
-Miljøterapiens og den mentaliseringsbaserte behandlingens relasjonelle vesen gjør dem til naturlige parhester, skriver den britiske psykoanalytikeren og professoren Peter Fonagy i forordet til boka.
I et forord som kun er tilgjengelig i den norske utgaven av boka skriver Erik Larsen at mentaliseringstradisjonen er integrerende, og at den for eksempel integrerer utviklingspsykologi, tilknytningsteori, nevropsykologi og teorier om psykopatologi.
-Denne integrasjonen av tradisjoner og teorier gjør det mulig å møte det komplekse og krevende miljøterapeutiske arbeidet på en sammenhengende måte. Pasienten og beboeren blir møtt med en helhetlig forståelse, skriver Larsen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
