-I Recovery har hjelperen en los-funksjon, mens brukeren er skipper i eget liv, sier nestleder i Mental Helse Norge, Linda Øye. Denne uka fortalte hun psykisk helsearbeidere om sin egen vei «fra offer til kriger».
-Losen hjelper en til den destinasjonen en ber om, og tilbake på rett kurs om en styrer litt feil. En los kan gi råd, for eksempel om dårlig vær i vente, men lar meg være skipper, sier Øye.
11. desember deltok hun på et dialogseminar om Recovery - eller bedringsprosesser - for rundt 60 ledere og psykisk helsearbeidere i akershuskommunene. Der holdt hun innlegget «Fra offer til kriger».
-Forvent noe av meg, tro på meg, er Øyes budskap til hjelpeapparatet.
Hun fortalte om sin egen erfaring med helsevesenet, blant annet seks års sammenhengende innleggelse på psykiatrisk sykehus.
-Helsearbeiderne lærer stadig nye metoder på kurs, lærdom som ofte endrer praksis for kort tid, før man igjen er tilbake til gamle metoder, sier hun.
Når det gjelder recovery er hun imidlertid optimistisk. Hun mener at dette er noe annet, til beste for brukerne.
-Også er det bra at behandlinga flyttes ut i kommunene, for det er der vi bor og skal fungere. Inne føles det trygt og godt, men ute er det blomster, liv og farger. Vi må få folk ut, mener Øye.
Hun sammenligner psykiske helseplager med beinbrudd.
-Et brudd må ofte gipses, men når gipsen fjernes må muskelen trenes opp for at foten skal fungere igjen. Bruddet i mitt tilfelle er depresjon og selvmordstanker. DPSet er gipsen, og muskelen er selvtilliten min. Muskelen, eller selvtilliten, bygges opp med mestring, sier Øye.
Hun forteller at hun tidligere har opplevd en nesten «kvelende omsorg», både i kommunen og ikke minst i sykehuset.
-Hvis en tar fra et menneske muligheten til å mestre, og begrunner det med omsorg, så er det et tydelig tegn på omsorgssvikt. Det er stor forskjell på å rydde kaffekoppen etter meg en dag jeg har det spesielt vanskelig, og å ta koppen min som en rutine, poengterer Øye.
Etter den lange innleggelsen måtte hun lære å dra fra gardinene på soverommet om morgenen.
-Dette fordi omsorgsfulle pleiere i beste mening hadde gjort det for meg i mange år.
Øye klapper for recovery, for mer myndighet og ansvar til brukerne. Hun er opptatt av å «gå fra å være offer til å være kriger». Da først blir en deltaker i livet, mener hun.
Overgrep i barndommen beskriver hun som traumer, noe som behandlerne tok fra henne ansvaret for. Hun bekrefter at dette var riktig strategi, men sier samtidig:
-De glemte å fortelle meg at det som var mitt ansvar var hvordan jeg kunne leve med det.
Etter innleggelsen snudde hun fokus. Hun tok avstand fra offerrolle og bitterhet, og fikk med det avstand til sykdommen.
-Samtidig må ikke folk presses ut i krigerrollen, før de er klare. Eget tempo er viktig, og tid til å sørge, mener hun.
Øye forteller at hun av og til er «nede for telling», men i kortere perioder enn tidligere.
-Jeg har tilgang til å legge meg selv inn i kriseseng i DPS når jeg trenger en pause, noe som gir meg muligheten til å ha kontroll, sier hun.
En annen utfordring hun opplevde i overgangen fra å være pasient til å bli utskrevet til det virkelige livet var å gradere åpenhet.
-Jeg skjøv fra meg venner og bekjente med å være for åpen. Jeg startet med å dele det innerste, fortalte om mine feil og mangler, nesten før jeg presenterte meg med navn, forklarer hun.
Nå har hun lært, og refererer til sin mors utsagn: «Hvis du ikke har noen hemmeligheter, så er du ikke spennende lenger».
I dag har hun et godt nettverk.
-Jeg lever et liv som det er fare for at den gang, under innleggelsene, ville blitt kategorisert som grandiost, sier hun.
Hun mener at tilhørighet og fellesskap gir mestring.
-Kanskje må en starte med møtesteder for folk med psykiske helseplager. Men det betyr mye å kunne snakke med andre om ikke-sykdomsrelaterte tema, som hobbyen vår. Det finnes ingen psykiske måter å springe 60-meteren på, sier hun.
Øye forteller også om betydningen det hadde for henne å bli forelsket, og finne seg en mann.
-Kjærester burde komme på resept. Det er god medisin for selvbilde og selvtillit, avslutter hun med et smil.
Einar Hveem, virksomhetsleder for psykisk helsetjeneste i Oppegård kommune, var blant mange imponerte tilhørere til Øyes innlegg.
-Det er ett av de beste foredragene jeg har hørt, fordi hun har en bearbeidet historie. Hun bruker sine erfaringer på en pedagogisk måte. Det blir ikke bare en avlevering av en brukerhistorie, men erfaringer satt i en sammenheng ut fra hva hun tenker at tjenestene kan ha nytte av å høre og lære om, mener Hveem.
Han syntes det var inspirerende å høre om hvordan Øye har gått fra å være offer til å bli en kriger.
-Samtidig har hun stor respekt for at alle må kunne gå sin egen lange vei. Denne historien kan vi bruke både til å bli bedre i møtet med brukerne, og strategisk overfor politikere for å vise at recovery er virksomt, sier Hveem til napha.no.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
