Statsminister Erna Solberg lovet i sin nyttårstale å styrke tilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer. Hun vektla spesielt betydningen av å få innpass i arbeidslivet.
-Det er veldig positivt at statsministeren så sterkt signaliserer at vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle, mener faglig rådgiver i NAPHA, Siri Bjaarstad.
Bjaarstad mener statsministerens tale er et uttrykk for en trend man har sett stadig tydeligere de siste årene, der det å inkludere mennesker med psykiske helseproblemer i ordinært arbeidsliv er det man satser på.
-Tidligere var dette nesten utenkelig, særlig for de med de alvorligste problemene. Man tenkte derimot at de måtte skjermes, sier Bjaarstad.
Solberg trakk i sin nyttårstale frem flere konkrete eksempler på bedrifter som lykkes med å integrere utsatte grupper, deriblant Stormberg.
-Det at hun trakk frem Stormberg som et forbilde, og oppfordret andre arbeidsgivere til å følge etter og ansette mennesker som ikke har en perfekt CV, var et viktig og godt signal, mener Siri Bjaarstad.
Stormberg-leder Steinar Olsen svarte på rosen fra statsministeren med å foreslå å innføre kutt i arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere som ansetter mennesker med psykiske helseproblemer og andre utsatte grupper. Les mer om forslagene fra Olsen her.
-Jeg mener det er lurt å lytte til arbeidsgivere som har gjort seg erfaringer med å ansette utsatte grupper, og som vet hva som skal til, sier Bjaarstad.
Selv om hun mener talen til statsministeren inneholdt mye positivt, så var det ett signal hun undret seg over.
-Solberg snakket om å komme tilbake i jobb når man er blitt helt frisk igjen. Slik det fremstod i talen mener jeg det stod litt i strid med de siste årenes satsing på å tenke ordinært arbeid og behandling samtidig. Det å være i arbeid er i seg selv helsefremmende, poengterer Bjaarstad, og viser til satsingen på Individuell Jobbstøtte (IPS).
Håper på konkrete tiltak
Bjaarstad håper talen til Solberg vil føre til flere konkrete tiltak.
-Den forrige regjeringen lanserte i august Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse for årene 2013 til 2016. Planen inneholder mange gode intensjoner, men ikke så mange konkrete tiltak. Jeg håper derfor at det nå kommer flere konkrete tiltak som kan bidra til å realisere oppfølgingsplanens intensjoner, sier hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
