-Nuet er et undervurdert fenomen, enda det er det eneste som egentlig er. Fortiden kommer ikke tilbake, og morgendagen kan man ikke egentlig vite noe om, skriver Galtung i et nytt blogginnlegg.

Fysisk press - psykisk stress

Hun mener nyttårsforsetter ofte dreier seg om å ta vare på den fysiske helsa, og spør seg hvordan dette påvirker folks psykiske helse.

-Ofte handler det om trening, slanking, slutte å røyke, og å være mer i fysisk aktivitet. I stor grad handler det altså om å ta vare på den fysiske helsa. Det er også mange ”måer” og ”bør” i disse forsettene. Hvordan påvirker disse kravene vi setter for oss selv den andre helsa vår, nemlig den psykiske, spør hun.

Å sørge sammen

Galtung tror man tar best vare på den psykiske delen av seg selv ved å være mer til stede i det som skjer her og nå. Også når det er trist og vondt

-I jula var jeg på et arrangement for de etterlatte etter 22. juli. Mødre, fedre, søsken og venner som har mistet sitt barn, en søster eller bror - en venn.. Jeg ville aldri drømme om å be dem om å glemme det som har vært, at de ikke må la seg styre av fortida. Det ville være en hån mot deres grusomme opplevelse, skriver hun.

Likevel var det flere der som sa at det å søke hverandre i denne tida var helt avgjørende for deres psykiske helning.

-Sammen med de andre som har hatt lik erfaring, er det lettere å stå i det vanskelige nået, men allikevel viktig å være i det. Å kunne gråte og sørge uten å måtte forklare, var uvurderlig. Så selv om nuet er vanskelig, er det bedre å være i det - og sammen med andre - enn å prøve å glemme, eller sette seg et eller annet forsett om å ikke sørge så mye i det kommende året, mener Galtung. 

• Les hele blogginnlegget til Rigmor Galtung