Det oppsøkende ACT-teamet i Kristiansand har oppnådd en reduksjon i antall liggedøgn i sykehus på 95 prosent for kvinnelige psykosepasienter, og en halvering for menn.
-Sykehuset gir tilbakemelding om at personer de før kjente godt og så ofte, nærmest er blitt usynlige for dem nå. Også kommunene rapporterer om en merkbar nedgang i behovet for kommunale tjenester til vår målgruppe, sier fagansvarlig for ACT-teamet i Kristiansand, psykolog Trond Skjæveland, til napha.no.
Teamet, som har base ved Solvang DPS i Kristiansand, og drives i samarbeid mellom Kristiansand kommune og sykehuset, jobber nå oppsøkende overfor 65 personer med psykoselidelser.
De har kartlagt reduksjon i antall liggedøgn i sykehus for de 20 første som fikk tjenester fra teamet, hvorav 13 menn og syv kvinner. Gjennomsnittlig årlig antall liggedøgn de fem siste årene før de kom innunder ACT-teamets tilbud er sammenlignet med situasjonen to år etter at de begynte å motta tjenester fra teamet.
-For kvinnene viser kartleggingen en nedgang fra 84 liggedøgn i snitt per person per år, til bare fire. Det samme tallet for mennene har jeg ikke for hånden akkurat nå, men nedgangen der er på omtrent 50 prosent, sier Skjæveland.
-Hvorfor er nedgangen høyere for kvinner enn for menn?
-Jeg tror det handler om årsaken til innleggelsene. For kvinner handler det ofte om at de ligger til sengs, ikke spiser, vasker seg, dusjer og sånt. Mens det for mennene sin del handler mer om vold og utagering. Det blir derfor flere innleggelser på menn, sier han.
Han mener det å kunne jobbe utelukkende med mennesker med alvorlige psykiske lidelser gir mye.
-Det er der du har størst mulighet til å utgjøre en vesentlig forskjell. Det at man jobber hjemme hos dem er også en helt vesentlig faktor. Den oversikten man får over en psykosepasient under en innleggelse gir rett og slett ikke et riktig bilde av pasienten, mener Skjæveland, og utdyper:
-Hjemme hos seg selv så er pasienten trygg, i sine egne omgivelser. Jeg er på fremmed territorium, jeg må vise respekt og følge pasientens regler. Pasienten får en anledning til å vise meg generøsitet, sier Skjæveland, og trekker frem noen konkrete eksempler:
-Jeg spør alltid om jeg skal ta av meg på beina når jeg kommer inn, for eksempel. Hvis pasienten spør meg om han kan røyke, så svarer jeg at det er han som lager reglene her. Han kan også by meg en kopp kaffe, sier han.
Skjæveland viser til utenlandsk forskning for å understreke viktigheten av å yte hjelpen på pasientens egen hjemmearena.
-Forskning på pasienter som yter motstand mot å bli involvert i terapi, viser at man får en dropout på rundt 80 prosent dersom tjenestene ikke er hjemmebasert. Denne typen forskning er for eksempel gjort ved Oregon Social Learning Institute, forteller han.
Til tross for den godt dokumenterte effekten av ACT, bygges noen av teamene nå ned rundt i landet. Andre beholdes slik de er, mens noen gjøres om til såkalte FACT-team. Det siste tror Skjæveland blir resultatet i Kristiansand.
-Vi har statsfinansiering ut 2014. Sånn som vi forstår de lokale eierne, som er kommunene og sykehuset, så ønsker de å fortsette, og å dreie det mer i retning av et FACT-team.
Det betyr en kraftig utvidelse.
-Antall pasienter vil da øke med tre til fire ganger, og vil omfatte alle utskrevne psykosepasienter. De som tidligere jobbet med psykosepasienter som ikke hadde tilstrekkelig alvorlige tilleggsproblemer til å bli tatt opp i ACT-teamet, vil da bli ansatt sammen med oss i det nye FACT-teamet, sier Skjæveland.
Hovedforskjellen mellom et ACT- og et FACT-team er at ACT-teamet jobber med de psykosepasientene som har størst oppfølgingsbehov, mens FACT-teamet jobber med alle som har psykoselidelser, og i noen tilfeller også personer med personlighetsforstyrrelser.
-FACT-teamene kan justere graden av oppfølging av brukerne sine ut fra den tilstanden pasienten til enhver tid er i, men de har vedkommende hele tiden innenfor teamets ansvar. Dette gjør FACT-teamene noe mer fleksible enn ACT-teamene, mener faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand.
Trond Skjæveland mener det er et poeng at ikke samme team gir tjenester både til psykosepasienter og personer med personlighetsforstyrrelser.
-Vi har avklart med eierne våre at vi ikke skal utvide til nye diagnosegrupper, det vil si at vi ikke skal ha inn folk med personlighetsforstyrrelser. Det er helt nødvendig. Hvis man bringer personlighetsavvikere inn i samme team, så vil de ta ressursene fra psykosepasientene, fordi de er mer krevende og uforutsigbare enn psykosepasientene. I Kristiansand har vi laget et sideordnet tilbud til den gruppen, som er et oppsøkende team med likhetstrekk med ACT-teamet, forklarer Skjæveland.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
