-Når vi har løftet rus og psykisk helse i regjeringsplattformen, så er det fordi vi vil heve de som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
-Vi vet mye mer enn før nå om hva som hjelper. Det er hvordan vi møter pasienten som medmenneske som er aller viktigst. Ingen beslutninger skal tas om meg uten meg er et viktig prinsipp.
Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i et innlegg på kongressen "Rus og psykisk helse 2014" i Oslo 10. februar.
-Når vi organiserer helsetjenesten må vi i mye større grad involvere pasientene fullt ut, understreket ministeren.
Han benyttet også muligheten til å takke H.K.H. Mette-Marit, som var til stede under åpningen av kongressen.
-Takk for at kongefamilien stiller opp på arrangementer på dette feltet, og bidrar til å bryte ned tabuer, sa Høie.
Han viste til statsminister Erna Solbergs nyttårstale.
-Ett av hennes viktigste poenger var at psykisk helse angår oss alle. Alle har en psykisk helse, sa Høie, for å understreke hvorfor regjeringen har lovet en større satsing på dette området.
Høie vil blant annet at brukermedvirkning settes mer i system enn i dag.
-Mitt inntrykk er at den enkelte ansatte ute i tjenestene er opptatt av å sette brukerne i sentrum. Men i planarbeid og organisering er ikke inntrykket at dette skjer i samme grad, sa han.
Ministeren påpekte også behovet for å bygge opp de kommunale tjenestene mer, for å takle det økte ansvaret som følger med samhandlingsreformens økte krav om å forebygging og hjelp der folk bor. Men dette er ikke godt nok på plass ennå, medga han.
-Før det ideelle tilbudet i kommunene er på plass vil det være behov for en del lengre opphold i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil i 2014 kjøpe 200 flere langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri, fremhevet han.
I tillegg trakk han frem 300 millioner kroner som regjeringen øremerket i statsbudsjettet, slik at kommunene kan følge opp brukerne bedre både i for- og etterkant av et slikt opphold i spesialisthelsetjenesten.
Helseministeren snakket om fritt behandlingsvalg, og understreket at det ikke betyr fritt fram for alle som vil gi et tilbud.
-Alle må ha nødvendig kvalitet og kompetanse. Dette skal vi arbeide mer med i departementet før ordningen settes ut i livet, lovet Høie.
Han mener man ikke kom i mål med Opptrappingsplanen for psykisk helse på et viktig punkt:
-Jeg mener vi ikke kom i mål med å bygge opp de kommunale tjenestene. Det er for mange som må bli for syke før de får hjelp. Barriererene må bli lavere. Vi vil ha flere psykologer og annet helsepersonell i kommunene som jobber med psykisk helse, understreket han.
Høie mener det særlig er i kommunene at man har mulighet til å se rus og psykisk helse i en større sammmenheng. Ministeren snakket varmt om effekten av forebyggende arbeid i kommunene.
-Marie Simonsen i Dagbladet brukte begrepet psykisk forkjølelse. Men en forkjølelse kan bli til bronkitt, som igjen kan bli lungebetennelse. Det beste er å ta det ved roten, sier Høie, som viste til en SINTEF-rapport fra i fjor:
-En av fire som er i døgnplasser innen spesialisthelsetjenesten kunne fått et bedre tilbud i kommunene og unngått innleggelse.
For å unngå at så mange blir for syke før de får hjelp pekte han på det å styrke skolehelsetjenesten, arbeidet mot mobbing, satse på de arbeidssøkerne som har hull i cv-en og bygge opp det kommunale tilbudet generelt innen psykisk hels eog rus.
-Noen kan mene at dette handler om lette forkjølelser, jeg mener det handler om sunn fornuft, sa Høie, som er opptatt av at tjenestene må se hele mennesket.
-Folk må slippe å bli sin egen diagnose, poengterte han.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
