Alle tjenesteleddene må ha et felles bilde av hvor de vil dersom man skal lykkes med å hjelpe pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer til et bedre liv. Det viser en evaluering av et samarbeid rundt og med 19 ROP-pasienter i Vestfold, som ble lagt frem i dag.
-Vi må la oss inspirere av fotballen, eller av musikken. Vi må være på banen samtidig, ganske mange på banen samtidig, faktisk, og å ha fokus på «å spille hverandre gode», sier Vidar Bjørn, prosjektleder for «SPoR Vestfold – samhandling psykiatri og rus».
I Tønsberg i dag la han frem den avsluttende evalueringsrapporten fra et samarbeid rundt og med 19 ROP-pasienter, som har pågått i årene 2010-2013.
Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik har i to og et halvt år samarbeidet med Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved sykehuset i Vestfold og NAV Vestfold. Samhandlingen mellom brukerne og hjelpeapparatet er blitt dokumentert i den ferske rapporten.
Målet med prosjektet har vært å samle erfaring med hvordan det er mulig å oppnå bedre brukeropplevd nytte, og bedre samlet kostnadseffektivitet i psykososialt rehabiliteringsarbeid gjennom bedre samhandling.
Ifølge rapporten kategoriserer ikke prosjektets resultater sakene som enten vellykket eller ikke vellykket løst. Det dreier seg heller om en glideskala.
Men tre-fire av sakene ligner på suksesshistorier. De var i utgangspunktet blant de aller mest utfordrende, og ble løst på måter som gledet og overrasket både brukerne og alle involverte hjelpere.
Prosjektets sterkeste funn er at samhandling med og rundt brukerne går mye lettere når det skapes forutsetninger for at de ulike aktørene klarer «å skape like bilder» av hva det egentlig er de driver med. Brukerne har også uttrykt at en velfungerende koordinator er avgjørende viktig for å få et godt samlet resultat.
Av de saker som skaper særlige samhandlingsutfordringer mellom spesialisthelsetjenesten er samtidige ruslidelser og psykiske lidelser helt dominerende. De brukerne som hjelpeapparatet sliter mest med å hjelpe har vært i systemet veldig lenge:
Den typiske deltager var 37 år ved prosjektstart, og hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet i 17 år. Ett slående fellestrekk ved de sakene hvor samhandlingen ikke er blitt avgjørende bedre, er ifølge rapporten at man internt i spesialisthelsetjenesten ikke har lykkes med å skape felles forståelse på tvers av enhetene for hvordan saken skal forstås og ansvar fordeles.
For å oppnå målet om økt brukeropplevd nytte og bedre samlet kostnadseffektivitet, kommer prosjektgruppa med anbefalinger om tiltak på systemnivå som best ivaretas gjennom de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetaket. Eksempler på slike anbefalinger er:
-Jeg mener SPoR-prosjektet har pekt på at vi må ha skarpere fokus på individuelle ressurser og interesser, mindre sykdomsfokus – og større innslag av pedagogiske og motiverende virkemidler i arbeidet med ROP-pasientene, avslutter han.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
