-Det er i arbeidet med volds- og aggresjonsproblematikk at vår faglighet og evnen til samarbeid virkelig blir satt på prøve, hevder psykologspesialist John Vegard Leinslie.
27. mars var han med da NAPHA samlet fagmiljøene i Norge som jobber med personer med omfattende tjenestebehov, samt volds- og aggresjonsproblematikk.
Hvordan gi denne gruppen et godt tilbud i kommunene etter utskrivelse fra sikkerhetsavdelinger, var hovedspørsmålet på samlingen i Trondheim.
-De som jobber med personer med volds- og aggresjonsproblematikk i kommunene trenger møteplasser, som kan gi dem en felles identitet og styrke dem i denne krevende rollen, mener Leinslie.
Han er psykologspesialist og fagsjef for Incita Pluss, som er en kompetanse- og fagenhet i det private helseforetaket Incita. I tillegg jobber han for SIFER, som står for Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
-Jeg har etterlyst en slik samling for fagmiljøene i mange år, både overfor Helsedirektoratet og NAPHA. I Norge har vi kun to nivåer av sikkerhet, de regionale og de lokale avdelingene. Jeg tror det har blitt en vanlig praksis at sikkerhetsavdelingene skriver pasientene sine rett ut til kommunene og andre private botiltak, uten å gå veien om DPS Døgn. Da kan overgangen for mange bli stor, og dermed stilles store krav til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, påpeker Leinslie.
Han stiller spørsmål ved hvorfor ikke Norge har sikkerhetspsykiatriske poliklinikker og rehabiliteringsboliger for denne lille gruppen, som han mener er såpass ressurskrevende for kommunene.
-Mange andre land har det, sier han, og legger til:
-Spesialisthelsetjenesten skulle gjerne ha drevet utprøving av disse i egne boliger, men i dag må de via kommunene for å gjøre det. DPS-enes døgnavdelinger tar i liten grad denne pasientgruppen inn til seg, påpeker Leinslie.
Ettersom denne gruppen pasienter skal være en del av samhandlingsreformen og i større grad bli et kommunalt ansvar, ser han det som avgjørende at kompetansen som finnes rundt voldsrisikovurdering og håndtering i sykehusene må være tilstede i kommunene også.
-En slik kompetanseoverføring er etter mitt syn en formidabel utfordring. Det er fare for at viktig kompetanse forsvinner, og at brukerne sitter igjen med et dårligere tilbud. Det er vanskelig å etablere gode relasjoner om man er redd på jobb, og vi vet hvor viktig gode relasjoner er for en positiv utvikling og "recovery", sier han.
Samlingen i Trondheim ser han på som en første lovende spire til å få overført nødvendig kompetanse til kommunene, og til å kunne komme med samlede innspill til beslutningstakerne fra fagmiljøet.
-Det er veldig bra at NAPHA tar dette opp nå. NAPHA har forstått denne problemstillingen godt, og det blir viktig å følge dette opp med kompetansehevende tiltak direkte og ambulant til kommunene. Majoriteten av sikkerhetspasienter er ikke på sikkerhetsavdelinger, de bor i kommunen, understreker Leinslie.
NAPHA bestemte seg for å holde en samling om volds- og aggresjonsproblematikk etter henvendelser fra kommuner som sliter med å gi denne gruppen et godt nok tilbud, og samtidig ivareta sikkerheten.
Liv Havnerås jobber med tjenestetilbud till denne målgruppen i et prosjekt, og deltok på samlingen i Trondheim på vegne av Drammen kommune i Storkommunenettverket for psykisk helse (STORK).
-Vi har følt oss usikre. Brukergruppen er mer sammensatt i kommunen enn pasientgruppen som får langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi må utvikle flere verktøy og samhandlingsmetoder for å møte brukergruppen på en god måte i kommunene, sier Havnerås.
Flere kommuner i drammensområdet samarbeider om blant å finne felles boligløsninger for denne gruppen, samt gode sysselsettingstiltak.
-I vårt distrikt synes jeg vi har fått til godt samarbeid med politiet og spesialisthelsetjenesten. Ofte blir slike samarbeid litt personavhengige, så jeg tenker vi også trenger noen nasjonale føringer og en gjennomgang av lovverket slik at for eksempel taushetsplikt ikke blir et for stort hinder, sier Havnerås.
Havnerås mener et nasjonalt faglig og politisk fokus er nødvendig for denne målgruppen, og at kommunene blir styrket i denne oppgaven gjennom økte ressurser, styrket kompetanse, og at man ser på reglene rundt taushetsplikt.
-Taushetsplikt mellom de ulike instansene er i dag en utfordring, for eksempel mellom NAV og kommune, mellom politi og kommune, og også til en viss grad mellom oss i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Pårørendes informasjonsbehov imøtekommes heller ikke godt nok, mener Havnerås.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?