For at kommunene skal kunne gi et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusproblemer og voldsproblematikk, så må spesialisthelsetjenesten ta medansvar for oppfølgingen som gis i kommunene, viser ny studie fra AFI.
-Vi så på åtte praksiser som jobber med denne målgruppa. Det mest sentrale funnet var at der kommune og spesialisthelsetjenestene jobbet samtidig og tok et felles ansvar, så klarte man å gi gode tjenester, sier AFI-forsker Karen-Sofie Pettersen til napha.no.
Evne til lokal tilpasning trekker hun frem som viktig.
-De praksisene vi så på er veldig lokalt forankret, og finner løsninger ut fra de betingelsene de har. En samhandling rundt denne gruppa vil for eksempel se annerledes ut i Salten enn i Oslo, og DPS vil ha ulike roller på de ulike stedene, sier Pettersen.
-Hva var det mest positive funnet dere gjorde?
-Stå på-viljen og interessen for å jobbe med denne målgruppa og med disse gråsonene, tross store utfordringer, var imponerende. Det var fint å se stoltheten til hjelperne i kommunene der de hadde fått med spesialisthelsetjenesten ut for å bistå dem, og klart å skape et trygt og godt tilbud lokalt, sier hun.
-Hva var det mest negative?
-Det ser ut som om rus ofte er svarteperen. Da blir man gjerne kasteball i systemet. Skillet mellom behandling for rus og psykiatri er veldig uheldig for denne gruppa, mener Pettersen.
Selv om de åtte praksisene forskerne studerte var plukket ut fordi de har fått til mye bra, så fantes kasteballproblemet også i en del av dem.
-Kommunene kunne oppleve at mennesker ble avvist i spesialisert rusbehandling fordi de hadde for dårlig psykisk helse, eller at de ble avvist i psykiatrien fordi de var for ruset. Dette gjaldt ikke alle praksisene, men det var påfallende enkelte steder, sier hun.
Pettersen håper rapporten blir en inspirasjon til at man flere steder i landet samarbeider tett mellom tjenestenivåene om denne målgruppa.
-Det gjelder særlig NAV, som er tett inne for eksempel i Samhandlingsteamet i Bærum. Flere steder er også politiet inne som en viktig samarbeidspartner, sier hun.
Hun mener et slikt samarbeid mellom mange instanser er nødvendig for å kunne lage en god hverdag for denne gruppa, og samtidig trygge ansatte og nærmiljøet.
-Mesteparten av oppfølgingen bør skje i kommunen, men spesialisthelsetjenesten bør ha et tilbud når det er behov det. Kommunene vi intervjuet var bekymret for nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien, og mente at den var kommet langt nok, sier hun.
To andre suksessfaktorer som trekkes frem i rapporten er det å ha mange ulike faggrupper som til sammen kan tilby et bredt spekter av kompetanse rundt brukerne, og at kommunene gir et godt boligtilbud.
-De mest vellykkede eksemplene på samarbeid finnes i kommuner der det er lagt til rette for gode boliger til personer som hører til målgruppen, og der kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider om å yte tjenestene i boligen, skriver forskerne i rapporten.
Rapporten understreker at det ved henvisninger og utskrivinger fra sykehus og DPS må være avtalt en klar ansvarsfordeling og et intensivt samarbeid på tvers av tjenestenivå. Den fremhever også at spesialisthelsetjenesten gjennom tidlig intervensjon, ambulerende tjenester, veiledning og opplæring bidrar til at personer i målgruppa kan leve et liv i kommunen.
-For eksempel må spesialisthelsetjenesten overføre kompetanse til kommunalt ansatte i det å håndtere vold. Det er ikke bare å sende med en bruker en kriseplan hvis de som skal bruke den ikke vet hva det er og hva det innebærer. Det å gjøre krisevurderinger er spesialisthelsetjenestens oppgave, men kommunene må være involvert i det, påpeker Pettersen.
NAPHAs nestleder Petter Dahle har bidratt med råd til forskerne underveis.
-Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten om denne målgruppa vil være et sentralt tema fremover, sier Dahle.
I vår arrangerte NAPHA en samling for fag- og brukermiljøer, myndigheter og andre relevante aktører, om hvordan kommunene kan gi et godt tilbud til personer med volds- og aggresjonsproblematikk.
Les napha.no-sak fra vårens samling: Hvordan gi god hjelp ved voldsrisiko?
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
