-Er det sånn at vi i fremtiden vil se at opp mot 70 prosent av omsorgen ytes av pårørende? Da trenger vi hjelp og støtte, ikke minst i forhold til medisinhåndtering, sier styreleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), Anne-Grethe Terjesen.
UTRYGGE PÅ TAUSHETSPLIKT: -Pårørende blir ofte ikke involvert når fagfolk er utrygge på taushetsplikten. De usikre dytter denne pikten foran seg, og vi får ikke vite. Det er viktig med opplæring og gode kurs til fagfolk om hvordan taushetsplikten kan ivaretas godt, mener Anne-Grethe Terjesen. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
UTRYGGE PÅ TAUSHETSPLIKT: -Pårørende blir ofte ikke involvert når fagfolk er utrygge på taushetsplikten. De usikre dytter denne pikten foran seg, og vi får ikke vite. Det er viktig med opplæring og gode kurs til fagfolk om hvordan taushetsplikten kan ivaretas godt, mener Anne-Grethe Terjesen. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
Terjesen viser til samhandlingsreformen, og at den baserer seg på mer frivillig og lokalt arbeid.
-Pårørende yter allerede halvparten av omsorgen både innen psykisk helse og somatikk. Hver femte nordmann er i familie med en som sliter psykisk. Vi vet at vi fremover må basere oss på mer frivillig omsorgsarbeid. Da må vi som pårørende få en tydeligere rolle enn i dag, mener Terjesen.
Under en pårørendedag ved Ahus 3. september ga hun flere hundre tilhørere en innføring i hvilke dilemmaer man står i som pårørende til personer med psykiske helseproblemer, og hvordan man har en rekke ulike roller.
-Vi er en kunnskapskilde, ved at vi som foreldre, kjæreste eller søsken kjenner godt den som er syk. Vi vet mye om hva som hjelper og ikke hjelper, sier hun, og fortsetter:
-Vi er omsorgsgivere. Vi gjør mye av det praktiske, ringer til NAV og hjelper til med andre ting som er vanskelige å gjøre når man er veldig syk. Vi er en del av pasientens nærmiljø, vi er i mange tilfeller pasientens representant enten det er snakk om samtykke eller det dreier seg om barn. Og så til sist, det som ofte blir glemt; Vi har egne behov, og trenger selv individuelt tilpasset hjelp og støtte fra helsetjenestene, understreker Terjesen.
Hun mener et kjennetegn ved pårørenderollen er at man ofte står mellom barken og veden.
-Vil være lojale til den vi er glad i og som har utfordringen, vi skal være deres stemme. Samtidig vil vi støtte helsepersonellet, slik at de kan gjøre en god jobb. Også er vi egne individer, som sitter med masse kunnskap selv og oppfatninger av en situasjon, sier hun.
Hun mener det å leve tett på mennesker med psykiske lidelser er fylt av dilemmaer.
-Det er hundretitusenvis av dilemmaer vi kommer i. Jeg har bare nevnt noen få. Vi trenger å prate med folk, ha gode støttespillere, noen vi kan stole på som ikke tror du er en dårlig mor eller dårlig pårørende, sier hun.
Hun mener medisinering er et område hvor pårørende ofte får en svært krevende rolle.
-I vårt første møte med helsevesenet blir psykiateren den store eksperten. Medisiner kommer fort på bordet, og det er vi som må håndtere det. Pårørende har ofte enorm respekt og tillit til fagfolkene, påpeker hun. Hun oppfordrer helsepersonell til å bidra til at denne tilliten holdes ved like.
Hva er alternativene til medisin, etterlyser hun.
-Man kan få opplyst at om man ikke tar medisiner ved psykose, så blir hjernen ødelagt. Da blir selvsagt pårørende livredde for å droppe medisiner, påpeker hun.
Ofte, sier Terjesen, vil pårørende komme i en situasjon der ens kjære ikke vil ta medisiner.
-Vi pårørende får ikke nok informasjon om medisiner. Det er ikke paracet som gis. Det er store bivirkniniger. Er det forsvarlig at man i så stor grad nå overfører ansvaret for medisinering til pårørende? Jeg mener det er uforsvarlig, sier Terjesen.
Igjen kommer pårørende i skvis.
-Vi kommer i konflikt med helsevesenet om vi ikke gir medisiner, og med vår nærmeste når vi påtvinger dem medisinene. Medisin kastes i do. Pårørendes ansvar for å administrere medisin kan føre til relasjonsbrudd i familien. Det er alvorlig, mener hun.
Samme type dilemma kan oppstå i forbindelse med tvangsinnleggelse, hevder hun. Fagfolk som skyver tasuhetsplikten foran seg ser hun på som en annen stor hindring i forhold til å kunne være en god pårørende.
-Pårørende blir ofte ikke involvert når fagfolk er utrygge på taushetsplikten. De usikre dytter denne pikten foran seg, og vi får ikke vite. Det er viktig med opplæring og gode kurs til fagfolk om hvordan taushetsplikten kan ivaretas godt, mener Terjesen.
Hun peker på tre hovedløsninger for å gi pårørende bedre oppfølging og gjøre dem i stand til å fungere godt i rollen:
-Søsken blir også for ofte holdt utenfor. De er en stor ressurs, poengterer hun.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?