I dag gikk startskuddet for et samarbeid mellom Oslo kommune og PIO-senteret om å få til et bedre og mer systematisk arbeid med pårørende innen psykisk helse i Oslos 15 bydeler.
-Jeg tror resultatet blir at pårørende vil bli mer involvert enn i dag, og at dette vil styrke tilbudet både til brukerne og den pårørende selv, sier leder for seksjon psykisk helse og avhengighet i Helseetaten i Oslo kommune, Ellen Kobro, til napha.no.
Kobro viste frem et utkast til en ny handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo, da hun 10. september møtte enhetsledere innen psykisk helse ved PIO-senteret i Oslo for å markere starten på en større pårørendesatsing.
-Planen understreker at pårørende, brukere og helsearbeidere skal bli mer likeverdige partnere. Vi starter i dag med et utviklingsarbeid som går ut på å tilby bydelene kompetanse og verktøy som skal styrke dem i deres samarbeid med pårørende, sier Kobro.
Psykolog Kari Bøckmann har utviklet en «verktøykasse» for pårørendearbeid, der bydelene kan velge ut det de trenger.
-Jeg har med både kartleggingsskjema, samtykkeerklæring, kriseplan, forslag til samtaleguide og flere andre verktøy. Jeg vil gjerne vite hvilke verktøy dere tenker at dere trenger, sa Bøckmann til de mange fremmøtte.
Hun har også utviklet et kursopplegg i pårørendearbeid, som skal tilbys bydelene. Bøckmann, som er en av de fremste ekspertene i Norge på pårørendearbeid innen psykisk helse, benyttet anledningen til å gi ros til Oslo.
-Dere er den første kommunen jeg vet om som setter i gang en så systematisk satsing på pårørende i Norge. Ikke minst er det viktig at ledelsen både i bydelene og i kommunen er med på dette, påpeker Bøckmann.
Hun peker på en rekke godt dokumenterte gevinster av å involvere pårørende, og på at pårørende er den viktigste omsorgsyteren for mennesker med psykiske lidelser. Ikke minst understreket hun at pårørende ofte sliter med store belastninger, og trenger egen oppfølging fra helsetjenestene.
Hun siterte jurist Alice Kjellevold på at taushetsplikten vanligvis ikke står i veien for informasjon til nærmeste pårørende.
-Vi tenker ofte på de verste eksemplene vi har vært borti, der det har kokt aller mest, når vi gjemmer oss bak taushetsplikten. Vi står da i fare for å glemme de andre sakene der pårørendesamarbeid ville vært uproblematisk, minner Bøckmann om.
En utfordring i Oslo er de store forskjellene bydelene i mellom, når det gjelder for eksempel innbyggernes økonomi og kulturelle bakgrunn.
-Kultursensitivitet blir en viktig kompetanse i møte med pårørende, sier Ellen Kobro.
Samtidig tror hun det er flere likheter enn forskjeller.
-Drivkraften til de pårørende er at det er snakk om et nært og kjært familiemedlem, som de gjerne vil hjelpe. Møter du dem på deres premisser, så er ikke forskjellene så store, mener Kobro.
Leder for PIO-senteret og LPP Oslo, Inger Hagen, er strålende fornøyd med dagen. Hun synes deltakerne kom med mange gode innspill og refleksjoner.
-Blant annet ble det trukket et klart skille mellom pårørende som samarbeidspartner i oppfølgingen av brukeren, og hvordan ivareta pårørende som har store belastninger selv, sier Inger Hagen.
Hun ser at det akkurat nå er mange politiske føringer som peker i retning av en sterekere involvering av pårørende.
-Sånn sett var nok timingen god nå, og det var moro at det kom så mange sentrale folk fra psykisk helsemiljøet i Oslo. Det virker som om bevissteheten rundt pårørendearbeid er blitt større blant de som jobber på feltet, mener Hagen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
