Hvordan ser drømmesykehuset ut for folk som har vært innlagt i døgnbehandling i psykisk helsevern? Det jobber fem personer med bruker- og pårørendeerfaring og en psykiatrisk sykepleier sammen om å finne ut, i et doktorgradsarbeid i Buskerud.
-Det som «hooket» oss var det å kunne være med på å forandre psykiatrien ut fra folks iboende ressurser og muligheter, sier Inger-Lill Portaasen.
-Det er fint at man er opptatt av det som er helsefremmende, ikke det syke, skyter Irene Norheim inn.
Sammen med tre andre personer med bruker- og pårørendeerfaringer er de med i en rådgivningsgruppe for doktorgradsstipendiat og psykiatrisk sykepleier Nina Helen Mjøsund. De ser på hva det er som har fungert godt for 12 personer som har hatt 14 eller flere liggedøgn i psykiatriske sykehus de siste to årene.
-Vi vil se på hva som kjennetegner de gode historiene, for å lære av disse om hva som fungerer godt for personer innlagt i psykiatriske sykehus. Det har ikke vært så vanlig innen psykisk helsefeltet å søke kunnskap i suksesshistoriene. Man har sett mer på det som ikke fungerer, sier Mjøsund.
Les også fra forskningskonferansen på napha.no:
Hun ville forske på en måte som gir direkte nytte for de som skal motta tjenester i psykiatriske sykehus.
-Det er jo et politisk mål nå at vi skal få ned antall liggedøgn. Men historiene til de vi har snakket med i studien viser at av og til i livet er det det nivået på hjelpen som trengs. Da er det viktig at vi også driver fagutvikling på det tjenestenivået, sier Mjøsund.
Hos Extrastiftelsen er det å involvere brukere i forskningen en forutsetning for å få midler, så det ble et naturlig sted for henne å søke midler. Tilhørerne spisset ører da forskningsgruppa fra Buskerud fortalte om sitt arbeid under forskningskonferansen «Å forske med eller forske på» i Trondheim 21. oktober.
-Hva skulle barnet hete? Referansegruppe? Det ble for perifert i forhold til våre ambisjoner, som er å endre tjenestene. Råd derimot, det kunne vi gi, så rådgivningsgruppe kunne vi hete, smiler Inger-Lill Portaasen.
Sven Liang Jensen forteller at gruppa i starten mest kom med innspill til Mjøsund, men at de etter hvert har fått en stadig mer aktiv rolle.
-Vår psykiske sykdom og pårørendeerfaring ses på som en veldig verdifull ressurs. Det gjør jo noe med oss. Vi får et bedre selvbilde, og føler at vi er med på helt nødvendig utvikling av helsetjenestene, sier Liang Jensen.
Rådgivningsgruppa bidrar på en rekke områder i arbeidet. Blant annet har de forenklet et samtykkeskriv som informantene i studien skal sette seg inn i før de tar beslutningen om de skal være med eller ikke.
-De har også gjort viktige endringer i intervjuguiden jeg bruker når jeg intervjuer informantene, og som skal gjøre at vi får frem hva som var helsefremmende da de var innlagt, forteller Mjøsund.
Også i profileringen av prosjektet, og i analysen av svarene fra informantene, spiller rådgivningsgruppa en helt sentral rolle.
-Brukererfaring er noen ganger en forutsetning for å forstå de mer implisitte delene av informantenes svar, fordi man kjenner igjen noe fra sine egne erfaringer som ikke jeg som fagperson klarer å se, sier Mjøsund.
Rådgivningsgruppa er med på å bringe prosjektet ut til nye og alternative arenaer.
-De har sine nettverk, som brukergrupper og organisasjoner. De kan bruke sosiale medier, og skrive kronikker og innlegg for å påvirke helsetjenestene. Posteren til denne konferansen har de andre i gruppa laget, og de vil fremover presentere prosjektet på ulike konferanser mens jeg konsentrerer meg om å skrive. Det er en åpenbar fordel at vi både er flere som brenner for dette temaet, og at vi bringer ulike erfaringer og perspektiver inn i arbeidet, mener Mjøsund.
Gruppa har blant annet vært i Gøteborg, hvor presentasjonen deres vant en pris som en av de tre beste blant 398 presentasjoner, forteller deltakerne stolt.
Mette Haaland-Øverby, som sitter i rådgivningsgruppa, mener det at det er fem med bruker- og pårørendeerfaringer og bare en fagperson er en fin «maktbalanse».
-På møtene er vi en gjeng med brukerstemmer, det er ikke bare en som er den ene som skal be om ordet slik det ofte er ellers. Her blir vi hørt, og har mange å fordele arbeidsoppgaver på, sier Haaland-Øverby.
Forskningen startet i januar 2012, og skal pågå frem til våren 2016. Informantene er blitt spurt om hva de vil ha mer av i drømmesykehuset.
-Det er for tidlig å konkludere, fordi artikkelen ikke er publisert ennå og datamaterialet ikke er ferdig analysert. Foreløpig kan jeg si at noe som peker seg ut er kontinuitet i relasjoner, miljøterapi med vekt på å få kontroll på søvn og døgnet generelt, og psykoedukasjon. Et bedre liv kurs er det mange som ønsker, sier Mjøsund.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
