Housing First er en metode fra USA for varig bosetting av bostedsløse, som nå prøves ut i Norge. 22. oktober arrangerte det nasjonale nettverket for Housing First i Norge en erfaringskonferanse om temaet.
-Denne tilnærmingen til hjemløshet handler om å snu det vi vanligvis gjør på hodet, sier Marcus Knutagård, lektor ved Lund Universitet i Sverige.
22. oktober besøkte han en erfaringskonferanse i Bergen, som samlet alle som jobber i et Housing First-prosjekt i Norge. Hensikten med konferansen var å dele erfaringer og drøfte utfordringer mellom prosjektene.
Det bærende elementet i modellen er at hvert menneske må få velge selv. Hjelpen må skreddersys til hver person, og erfaringen til hver enkelt blir den viktigste kunnskapen.
-Det innebærer at vi som fagpersoner må gi opp ideen om at vi vet best, sier Knutagård.
Han forteller at recovery er et prinsipp som er integrert i alle Housing First-prosjektene i Sverige, men at de møter utfordringer i systemet og blant samarbeidspartnere.
-All endring krever at vi gir opp noe, sier Knutagård.
Han er opptatt av at vi virkelig må ta inn over oss at det å ta i bruk nye metoder innebærer store omveltninger for fagpersoner.
-Mange som jobber med Housing First i Sverige forteller at det tar tid å ta inn over seg hva metoden faktisk innebærer. Knutagård mener at vi må se på det som en prosess, og at fagfolk må være innstilt på at det tar tid å endre sine perspektiver og holdninger.
I likhet med alle prosjekter som har tidsbegrensede øremerkede midler, er utfordringen å gå fra prosjekt til å bli en del av kommunenes ordinære tilbud.
-Målet er jo systemendring, og det er ikke lett, slår Knutagård fast.
-Det må være bra for både individet og samfunnet, og det må være kostnadseffektivt. Det som gjorde at Housing First slo gjennom i USA var en artikkel som viste at dette fungerte for varig bosetting av bostedsløse, og at det var lønnsomt, sier forskeren fra Lund Universitet.
Knutagård gir i løpet av sitt foredrag noen sleivspark til dagens trappetrinnstenkning innen boligsosialt arbeid. Han viser til at de fleste fremdeles får tilbud om behandling, rehabilitering og botrening, og at det å få tilgang på en bolig ofte innebærer å takke ja til et tjenestetilbud andre mener er det rette.
-Vi må jo ha med den det berører i prosessen. Når folk selv er med på å bestemme hvor de vil bo, øker også motivasjonen for å ta imot støtte og hjelp. Det blir helt feil å tvinge folk til å ta imot behandling mot at de får en bolig, mener Knutagård.
Ett av rådene han gir til prosjektene i Norge er at vi hele tiden må jobbe for å motvirke trappetrinnstenkningen.
-Spørsmålet er ikke om Housing First fungerer. For det vet vi at det gjør. Det vi må finne ut er hvordan vi kan få det til å fungere optimalt i våre land, mener Knutagård.
Han skryter av hvor mye som har skjedd i Norge på kort tid, og oppfordrer oss til å fortsette denne positive utviklingen. Marcus Knutagård håper at Housing First blir hovedtilnærmingen til å løse boligutfordringen i fremtiden, og ikke bare pilotprosjekter som foregår ved siden av det ordinære tilbudet.
På konferansen i Bergen var også Ellen Andvig fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun forsker på Housing First-prosjektet i Drammen kommune, og presenterte med stor entusiasme foreløpige funn etter intervju med 12 deltagere, seks måneder etter oppstart.
-De forteller meg at de blir sett, hørt og respektert. Tillit, valgfrihet, engasjement, likeverd, praktisk hjelp og tilgjengelighet er blant ordene de bruker når de forteller meg om prosjektet, sier Andvig.
-Det å få en egen bolig de selv har vært på å velge førte til økt livskvalitet, tilfriskning, større tro på fremtida, økt motivasjon til å ta tak i eget liv og økt sosial kontakt, fortsetter forskeren.
Hun forstår svarene fra intervjuene slik at denne tilnærmingen har satt i gang recovery-prosesser hos den enkelte.
-De får økt håp, de ser at de kan bidra i samfunnet, dette gir ny mening og nye muligheter til å vokse og utvikle seg. Altså går det rett inn i tenkningen om bedringsprosesser, sier Andvig. De foreløpige funnene tyder på at det å få egen bolig gir bedre psykisk helse og mindre rusbruk. Dette medfører verdighet og stolthet, avslutter Andvig.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
