Flere kommuner kartlegger, og dette gir bedre oversikt over kommunenes utfordringer på rus- og psykisk helsefeltet i Nordland, Troms og Finnmark. Hvor mange med alvorlige rus- og psykiske lidelser har barna boende hos seg? Og hvorfor er det så få eldre blant de kartlagte?
I Tromsø i dag på et seminar for kommuner i Troms la KoRus Nord frem resultatet av den årlige kartleggingen som er gjort ved hjelp av Brukerplan i de tre nordligste fylkene.
-Det er det tredje året vi har kartlagt med BrukerPlan i nord. For hvert år har flere kommuner kommet med. Dessuten er også omfanget av kartleggingen utvidet til å gjelde ikke bare rus og ROP-brukere, men også de med psykiske lidelser, sier Elisabeth Nordmo, seniorrådgiver i KoRus Nord.
Målselv, Lyngen, Balsfjord, Storfjord, Harstad, Finnsnes og Karlsøy er blant kommunene som har kartlagt.
Verktøyet BrukerPlan er i 2015 brukt av 10 av 19 kommuner i Finnmark, 9 av 24 kommuner i Troms og 13 av 44 kommuner i Nordland. Fordi kommunene har kartlagt i ulikt omfang, og kartleggingen på individnivå i noen grad er basert på skjønn, ligger det fortolkningsmuligheter i tallene.
-Likevel gir resultatene et interessant bilde av f.eks. over kjønn- og aldersfordeling blant brukere. Den forteller også en del om brukergruppenes funksjonsnivå, type hjelpetiltak de får, og behovet for hjelp i kommunen, sier Terje Myller, seniorrådgiver i KoRus Nord.
Tromsø kommune har jobbet spesielt systematisk og målrettet med Brukerplan, og er den kommunen i Nord-Norge som har involvert flest instanser i arbeidet. Totalt er 385 brukere av kommunens tjenester inkludert i kartleggingen. For første gang er brukere med psykiske lidelser med. I 2014 var kun de med ruslidelser og barn av disse med.
-Jeg er kjempespent på om resultatene vil endre seg nå i forhold til da vi bare kartla de rusavhengige. Kanskje får vi se en annen historie, sier Trude Boldermo enhetsleder for rus og psykiatritjenesten i Tromsø kommune.
Alle de åtte avdelingene hun har ansvaret for, har vært med på å kartlegge denne gangen. Superbrukere har gitt opplæring til andre ansatte.
-I fjor gjorde vi interessante funn angående bofohold. For noen var situasjonen bedre enn vi hadde trodd. Brukere som skåret høyt på rus, skåret ikke nødvendigvis høyt på bolig, selv om det var det vi hadde forventet at de skulle gjøre det, sier Boldermo.
Barn som pårørende
BrukerPlan gir også en et nytt overblikk over barn i en pårørende-situasjon, mener hun.
-Vi ser om barna bor sammen med, har samvær med eller ikke har samvær med foreldre med rusproblemer. Så kan vi se dette i forhold til om foreldrene har mindre eller alvorligere rusproblemer og eventuelt i kombinasjon med psykiske lidelser, sier Boldermo.
Hun mener BrukerPlan er blant de mest nyttige verktøyene de har innført.
- Vi synser gjerne mye, men dette gir oss dokumentasjon og en anledning til å justere oppfatningen. Når vi skal planlegge nå, tar vi alltid frem BrukerPlan-resultatene. Vi bruker det i enheten, når vi skal søke midler fra Helsedirektoratet, eller når byrådsavdelingen skal ta ting videre, sier Boldermo.
-Tallene viser seg å være relativt lave når det gjelder aktivitetstilbud til de med psykiske lidelser. Det overrasker meg, for jeg har tenkt at vi er gode på det området. Tromsø kommune har for eksempel et godt brukt lavterskeltilbud, sier Boldermo.
Terje Myller, seniorrådgiver i KoRus understreker at ikke alt eller alle fanges opp av kartleggingen. Resultatene er nyttige for videre diskusjon. Han oppfordrer til å undre seg over hva som ligger bak.
-Mye kan tyde på at en del eldre med alvorlige rus- eller ROP-lidelser ikke blir sett, sier han.
I Ålesund (Møre og Romsdal) var 27 % av de kartlagte brukerne med psykiske helse eller rusproblemer over 60 år. Dette tallet skiller seg kraftig fra landsgjennomsnittet. Terje Myller viser til en artikkel publisert i Rusfag nr. 1, 2015: «Eldre med skadelige rusvaner» av Ingjerd Woldstad og Erlend Thorup KoRus Midt-Norge.
-I Ålesund kommune fikk hjemmetjenesten opplæring i BrukerPlan, og bidro i kartleggingen. Dette ga utslag i tallene derfra, sier han.
Kanskje er hjemmehjelp det eneste kommunale tilbudet til en del eldre med alvorlige rus – eller ROP-lidelser som psykisk helsetjeneste ikke kjenner til?
Les også:
Ved hjelp av BrukerPlan kartlegges personer som er registrert med kommunale tjenester og som fagpersonene i vedkommende tjeneste vurderer å ha et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer. Det gjøres blant annet en funksjonsvurdering på de åtte områdene bolig, arbeid og aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse og nettverk.
KoRus og NAPHA samarbeider nå om introduksjon av verktøyet og resultatene til rus- og psykisk helse-feltet.
Verktøyet er fra 1. mars 2015 web-basert.
TRUDE BOLDERMO: -Det er viktig å kunne hente ut tall og statistikk på denne måten. Kjempeinteressant, sier lederen for rus-og psykiatritjenesten i Tromsø kommune. (FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA)
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
