Foreløpig vet vi lite om hvordan koronakrisen vil påvirke befolkningens psykiske helse på sikt, men vi kan forvente at flere kan få behov for hjelp fra psykisk helse- og rustjenestene fremover.

Tidligere forskning fra andre kriser har vist at særlig noen grupper av befolkningen kan ha økt risiko for psykisk helseproblemer, og at nye hjelpebehov kan oppstå. Nyere norsk forskning fra koronakrisen har vist samme tendens. 

• Se Nesten tredobling av angst- og depresjonssymptomer (NRK.no) 

Mulig å forebygge psykososialt

Mange kan oppleve økt stress på grunn av bekymring for smitte, mer isolasjon og sosial distansering, tap av arbeid og usikkerhet rundt framtidig inntektsgrunnlag. For noen kan det gi seg utslag i mer angst, depresjon, søvnvansker og selvmordstanker. 

NKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress beskriver hvordan helsetjenestene kan bidra til å forebygge konsekvenser av pandemien på den enkelte og samfunnet. Det handler om å legge til rette for proaktiv psykososial oppfølging av personer som kan være særlig sårbare for stress over tid

Hvem vi skal rette oppmerksomheten mot

Personer som, direkte eller indirekte, blir berørt av pandemien

Økt stress kan forekomme hos de som blir alvorlig koronasyke, deres pårørende, helsepersonell med nye og særlig krevende oppgaver, risikoutsatte med fysisk sykdom, personer i karantene og isolasjon, ensomme eldre, eller arbeidsledige/permitterte/studenter som opplever usikkerhet rundt sin fremtid.

Personer som har tidligere traumeerfaringer

Økt belastning som følge av krisen kan også vise seg hos personer som har tidligere traumeerfaringer, for eksempel flyktninger og personer som har opplevd vold og overgrep. Dårlige levekår og en presset livssituasjon kan øke belastningen ytterligere. 

Ved mistanke om vold og overgrep har alle en plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger

Når skal du som ansatt skal melde fra om vold og overgrep? (BUFDIR)

Når har du plikt til avverge? (BUFDIR)

Personer som har erfaring med psykiske lidelser- og rusproblemer og deres pårørende

Personer som fra før har erfaringer med både milde, moderate og mer alvorlige psykisk helse- og rusproblem kan også oppleve økt stress og forverring av egen psykisk helsetilstand nå. Mange kan få mer behov for hjelp på grunn av ensomhet og isolasjon, fordi lavterskeltilbud som dagsenter, arbeidstiltak, kaféer og trening har redusert sitt tilbud. Noen kan også være mer utsatt for å bli alvorlig koronasyk på grunn av fysisk sykdom. Reduserte tilbud kan også gi pårørende til personer med psykisk helse- og rusproblemer økt belastning.

Anbefalt proaktiv oppfølging

Basert på tidligere erfaringer fra ulike kriser og katastrofer har NKVTS beskrevet noen anbefalinger og prinsipper for god og proaktiv oppfølging

Anbefaling 1: Etabler rutiner for proaktiv kontakt

Etablerer rutiner for proaktiv kontakt for å senke terskelen for behandling. Ta direkte kontakt med personer med økt sårbarhet, kartlegg behov og tilby relevant oppfølging. Mange lever mer isolert og har nå mistet de naturlige arenaene for samvær med andre. En del steder kan det også være reduserte muligheter for kontakt med hjelpeapparatet.

Avtal ny kontakt på et senere tidspunkt dersom det ikke avdekkes hjelpebehov umiddelbart. Man vet ikke hvem som kan få større hjelpebehov etter hvert. Behovene kan endre seg raskt. Noen har den første tiden nok med å forholde seg til daglige gjøremål og ordne praktiske ting, mens de økte psykiske vanskene kan melde seg senere. Andre kan ha stort behov for hjelp med en gang, men ikke trenge hjelp på lang sikt.

Anbefaling 2: Senk terskelen for kontakt med hjelpeapparatet

Mange som kan trenge hjelp nå og fremover kan være vanskelig for tjenestene å fange opp. Det vil derfor være av stor betydning at informasjon om tjenestetilbud/lavterskeltjenester med kontaktinformasjon, tips og råd om selvhjelpsverktøy og andre hjelpetilbud ligger synlig på nett. Mange av de som ikke allerede har et hjelpetilbud kan lettere nås hvis bedrifter, utdanningsinstitusjoner og NAV tar kontakt med sine ansatte, studenter og brukere på en proaktiv måte. Der dette ikke vil være praktisk gjennomførbart, vil det være viktig å sørge for god informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de har behov for hjelp. 

Anbefaling 3: Styrk oppfølgingen i eksisterende tjenester

Tiltakene for proaktiv kontakt bør først og fremst ta utgangspunkt i eksisterende tjenester. Mange av tjenestene vil imidlertid måtte styrkes og tilpasses dagens utfordringer. Start med lavintensive tiltak og vurder nye hjelpebehov fortløpende (LEON-prinsippet). Eksempelvis kan noen som har økende psykiske plager trenge henvisning fra fastlege for behandling, mens personer som allerede følges opp i psykisk helse- eller rustjeneste kan trenge tettere oppfølging en periode.

Anbefaling 4: Sørg for at faste personer følger opp over tid

Identifiser en til to hjelpepersoner som kan følge opp over tid og sørge for at situasjonsspesifikke tiltak iverksettes.  Der det allerede er etablerte behandlingsrelasjoner anbefales det at disse videreføres. Ved behov for hjelp fra flere hjelpeinstanser vil et godt og proaktivt samarbeid mellom tjenestene vil være avgjørende. Eksisterende samarbeidsarenaer mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale psykisk helse- og rustjenester, NAV og fastlege bør videreføres og forsterkes ved behov. Ansvar bør avklares og man bør etablere gode rutiner for kommunikasjon og kontinuerlig oppfølging. En kontaktperson bør på vegne av samarbeidspartnerne være ansvarlig for koordineringen og påse at ulike etater følger opp over tid.

Kilde: Tre nyttige infoskriv fra NKVTS:

• Prinsipper for psykososial oppfølging av voksne 

• Psykososiale konsekvenser av koronapandemien for barn, unge og voksne 

• Psykiske helsekonsekvenser for sårbare grupper under koronaviruspandemien i et 2-3 måneders perspektiv