Recoveryteamet i Trondheim leter etter fremtidsdrømmene til dem de skal hjelpe. I stedet for symptomer, vektlegger de det som kan gi motivasjon og mening.
-Vi jobber på en måte som etterforskere. Vi må finne en vei som leder til økt selvfølelse, autonomi og engasjement, hevder Svein Sørensen.
På KS læringsnettverk på Gardermoen 6. september 2017 fortalte Svein Sørensen og Torill Helen Hansen om sine erfaringer med prosjektet Recoveryteamet, som har vært i drift i Trondheim kommune i halvannet år.
I tradisjonell behandling er mange blitt møtt på feil måte. De blir stigmatisert.
-I vedtakene som følger dem vi møter, står diagnoser. Personen opplever disse som forpliktende, og blir selv opptatt av symptomene og begrensningene som følger med diagnosen.
Mange er ikke vant til å spørre seg selv om hva de vil, derfor må teamet ofte jobbe lenge for at de som er henvist til teamet skal se for seg, og snakke høyt om sine drømmer.
-Vi bør vi lete etter menneskets drømmer for fremtiden i stedet for å konsentrere oss om å bekjempe symptomer, sier Svein Sørensen fra Recoveryteamet i Trondheim kommune.
Opprinnelig var teamet et tilbud til personer med utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asbergers syndrom) og psykoselidelser, og skulle følge opp personer som hadde mottatt tjenester i mange år.
Diagnosene er nå fjernet som inklusjonskriterium.
-Etter positive erfaringer med å jobbe recoveryorientert mot den opprinnelige målgruppen, vil vi nå gi tilbud til personer som kommer inn under kategorien «Kortvarige alvorlige problemer/lidelser, og langvarige mildere problemer/lidelser" i veilederen Sammen om mestring.
-Motivasjon er en hovedingrediens i recoveryteamets tilnærming, forklarer Sørensen.
Mål som en ikke er motivert for, vil en uansett neppe nå. Motivasjon og engasjement er viktige drivere i prosessen mot en bedre livssituasjon. En overordnet regel i Recoveryteamet er derfor å ikke gi hjelp eller sette i gang tiltak som ikke er ønsket.
-Folk må selv velge hvilke plager de kan leve med, og hva de vil jobbe for bekjempe, understreker Hansen.
Tidligere opplevde Sørensen å springe etter folk med sine tiltak. Nå opplever han å jobbe med en positiv prosess, et samarbeid på brukernes premisser.
-Vi kan vite om utfordringer, men legge dem i skuffen, inntil den det gjelder er klar for å jobbe med det. Mestring på veien er viktig, -og mål kan jo endres.
De setter fremtid, ikke fortid og nederlag, i fokus.
-Vi opplever noen ganger å bli sett på som naive, at vi støtter opp om urealistiske drømmer og mål, forteller Hansen.
Sett med NAPHAs øyne er teamets arbeid og tenkning i tråd med grunnpilarene i recovery. Psykisk helsearbeiderens rolle er nettopp å støtte personens mål, eventuelt å støtte prosessen med å sette seg mål. I tillegg er det en sentral verdi at en sammen med personen det gjelder har håp og tro på at en vil nå målet.
Noe av suksessen til teamet er at de aldri mister troen, tror Sørensen og Hansen.
-Om målet til den vi møter er å komme i ordinært arbeid og eller bolig, så må han eller hun selvfølgelig få prøve seg, uavhengig av tidligere erfaringer, forklarer Torill.
I veiledning har teamet fått høre at de må starte med fokus på sårbarhet, og ha en Plan B for samarbeidet med den som skal motta hjelpen, men dette rådet har de ikke fulgt.
-Vi har ingen plan B. Vi har tro på at vi sammen med den det gjelder skal realisere drømmen. Vi mener at vi må gi dem sjansen til å oppleve læring og mestring på veien. Hovedmålet kan forandre seg underveis, sier Hansen.
Rollen som hjelper i en recoveryorientert tjeneste kan sammenlignes med rollen som Coach, skriver Sidsel Tveiten. Hun drøfter tema som roller, relasjon, makt og ansvar i veiledning i boka "Den vet best hvor skoen trykker. Om veiledning i empowermentprosessen" (se referanse nederst i artikkelen).
Sørensen som er utdannet kognitiv terapeut, har mer enn 20 års erfaring fra feltet psykisk helsearbeid, blant annet som behandler og fagkoordinator, forteller om den nye rollen.
- Vi har tidligere tatt på oss mye ansvar. Vår rolle som hjelper i teamet nå, er å være coach, en som veileder og støtter - ikke behandler, forklarer Sørensen.
Coaching kan forstås som en metode hvor en hjelper folk i å utvikle sitt talent, og «å hjelpe andre til å lykkes», sier Tveiten, med referanser til Morten E. Berg, som har skrevet mye om rollen som coach. Coaching kjennetegnes blant annet ved at en hele tiden har tro på ressursene til den som mottar støtten, og at en er overbevist om at personen selv ønsker, og med tiden evner å ta over ansvaret for egen prosess.
En person kan ha en tendens til å ikke ta ansvar, eller lett få skyldfølelse. Andre tendenser kan være negative tanker, bitterhet, manglende tillit til andre, en tendens til å gå uten om problemer eller å hemmes av perfeksjonisme. I tradisjonell behandling fikk dette stort fokus.
-I Recoveryteamet derimot, ser vi disse tendensene som noe naturlig i livet og som man må forholde seg til som snubletråd, en hump i veien, som man må lære å leve med, for at det ikke skal komme for mye i veien for drømmen, forklarer Sørensen.
Personen, ikke behandleren, leder an. Dette åpner nye muligheter:
-Tidligere ville jeg for eksempel sagt til en som snur døgnet, spiller for mye, og lever med minimal sosial kontakt, at han må komme seg ut, få frisk luft etc. Han ville trolig avvist meg. Når jeg nå spør «Hva er viktig for deg», har jeg fått til svar at det er det aldri noen som har spurt meg om tidligere, forklarer Hansen.
Fordi recovery er en ny holdning i tjenestene, er det viktig med grundig informasjon til brukerne, pårørende og samarbeidspartnere. Recoveryteamet i Trondheim tar initiativ til samtaler og veiledning til familien samlet, eller til personen og pårørende atskilt. Alt for å nå målet til personen som søker hjelp.
-Resultatet kan være økt åpenhet i familien eller at personen lærer å sette grenser, sier Hansen.
Vedtak i henvisninger fra tildelingskontoret kan være detaljerte og av en kompenserende art. Her kan det f.eks. stå at behovet er bistand til påkledning, hygiene eller lignende.
- Da tar vi innholdet i vedtaket til etterretning, men det som er viktig for oss er å få tak i personenes forståelse av egen situasjon, inkludert helseutfordringene, og hva han selv ønsker hjelp til. sier Hansen.
I følge Sørensen fører ikke dette til klager fra samarbeidspartnere eller pårørende, tvert i mot.
-Et eksempel på pårørendes reaksjon er: «Nei, vi har lært så mye nytt om gutten vår at vi vil beholde tjenesten fra Recoveryteamet».
Recoveryteamet er opptatt av at hjelpen skal virke. De ønsker tilbakemelding på hjelpen oppleves nyttig.
Teamet prøver ut Feedbackinformerte tjenester (FIT), og synes deler av verktøyet fungerer godt.
SRS-skalaen, som gir tilbakemelding på hvordan personen opplever relasjonen mellom seg og hjelperen, fungerer godt. ORS-skalaen, derimot, som skal gi et bilde av hvordan personen har hatt det siden sist, har de blandete erfaringer med.
-Vi opplever at inngangsspørsmålene i ORS kan gi en negativ start på samtalen. I recoveryånd ønsker vi å ha et positivt fokus på hva brukeren har mestret siden sist, sier Sørensen.
Teamet er også i dialog med KBT Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) for å finne flere måter å evaluere samarbeidet med brukeren på.
Les mer: "Den vet best hvor skoen trykker... Om veiledning i empowermentprosessen". Sidsel Tveiten, Fagbokforlaget 2007.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
