Det gjør noe med oss mennesker å bli møtt som noe annerledes og rart. Minoritetstress kan skape dårlig psykisk helse, men heldigvis finnes det medisin.
De fleste av dere som leser dette har aldri blitt stilt spørsmål som:
De av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, derimot, får slike spørsmål ofte i hverdagen. Noen spørsmål kommer av fordommer, noen av manglende kompetanse, og noen av ren nysgjerrighet.
Uansett vet vi at spørsmål som disse påvirker oss. Det gjør noe med oss mennesker å bli møtt som noe annerledes og rart. Det påvirker hvordan vi tenker om oss selv, og hvordan det føles å være oss selv i møte med omgivelsene. Å bli møtt som annerledes, påvirker vår psykiske helse. Det kan bidra til å svekke vår livskvalitet.
Jeg jobber i Rosa kompetanse, som er fagavdelingen til FRI. Vi holder kurs om kjønn, seksualitet og inkluderende praksis, for folk som jobber med folk, over hele landet. Målet vårt er å bidra til at alle mennesker, uavhengig av kjønn og seksualitet, skal få kunne leve gode liv som hele seg.
For selv om vi har kommet langt i 2019, og de fleste skeive i Norge lever gode liv, så er vi ikke i mål. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er overrepresentert når det gjelder å være utsatt for mobbing, rusbruk, dårlig psykisk helse og suicidalitet.
Vi vet at de av oss som er minoriteter, enten det gjelder kjønn, seksualitet eller andre forhold, møter på noen ekstra utfordringer i livene våre. Men, disse utfordringene handler ikke først om fremst om at vi er lesbiske eller transpersoner. Utfordringene handler om hvordan vi blir møtt!
For, når man bryter med normer, fører det til sanksjoner. De av oss som passer formene og normene, merker kanskje ikke at de finnes en gang. Men, de av oss som IKKE passer inn, merker dem. Vi kan oppleve å bli usynliggjort, å måtte «komme ut», å mangle rettigheter eller å bli møtt med hat.
Det er flere ting som skal til for at de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, skal få kunne leve gode liv som oss selv. Symboler som ønsker oss velkommen, god lovgivning, synlighet, gode rollemodeller og kompetanse blant fagpersoner er noe av det som skal til.
Mye av det aller viktigste, ligger i språket og hvordan vi møter hverandre som mennesker. «Mitt språks grenser er min verdens grenser», stod det så fint på veggen i en barnehage jeg besøkte tidligere i høst. Og dette gjelder for både liten og stor: Finnes vi i språket, så finnes vi i verden!
Å bli sett og anerkjent er viktig for alle mennesker, og er med på å skape gode liv. Ved å bruke et inkluderende språk, bidrar vi rett og slett til god folkehelse. Inkluderende språk gir oss alle plass til å være oss selv. Det åpner opp for gode menneskemøter og styrket livskvalitet.
Da jeg gikk i barnehagen, fikk jeg høre mange fine historier om prinsen og prinsessa som fant hverandre og levde lykkelig i alle sine dager. Men jeg fikk aldri høre historien om de to prinsessene som forelsket seg i hverandre. Eller om jenta som vokste opp og ble en kjekk prins.
Da jeg var åtte år, forelsket jeg meg i ei jente for første gang. Da jeg var 12, snakket læreren om forelskelse, og da forsto jeg at det egentlig var meningen at jeg skulle like gutter. Jeg måtte bli 15 år før jeg for første gang fikk høre en lærer snakke om at jenter kunne elske jenter, og at det kunne være noe fint.
Da Luca sto på legekontoret, og sa navnet på gynekologen han skulle til, ble han møtt med latter av resepsjonisten og uttalelsen «Håper da inderlig ikke at du skal dit!». Språket påvirker tilgangen til helsetjenester. Det er ikke alle kvinner som har behov for celleprøve, de av oss med livmorhals har behov for celleprøve.
Aasmund er mitt forbilde. Aasmund har vært aktiv i den skeive bevegelsen i over 50 år. For meg er han et stort forbilde. Mange eldre skeive frykter møtet med eldreomsorgen. Den dagen Aasmund flytter inn på sykehjem, så håper jeg at de som jobber der, stiller ham åpne spørsmål om hvem han er og livet han har levd. Og at de ikke bare antar at han har en kone, barn og barnebarn.
Både jeg som skeiv kvinne, Luca som transmann, og Åsmund som homofil, er minoriteter i samfunnet. Som minoritet blir man ofte utsatt for ekstra stress, som kommer av at man bryter med samfunnets forventinger. Minoritesstress kan skape dårlig psykisk helse.
Men heldigvis finnes verdens vakreste medisin: det er stolthet!
Å få være synlig, å få tilhøre et fellesskap, å bli sett og anerkjent bidrar til følelsen av stolthet. Å få være stolt av den vi er, det styrker vår livskvalitet, uavhengig av om vi har på oss regnbuedress eller ikke. Så hvordan kan vi alle bidra til at folk kan få leve gode liv som seg selv?
Det viktigste vi gjør, er å bli bevisst på normene som finnes. For det er normene som gjør at noen av oss blir sett på som annerledes. Vi må øve oss selv på å ikke anta ting om andre, og på å gi plass til mangfoldet som finnes blant oss. Her er et triks:
Dette spørsmålet er nydelig å ta med seg i møte med mennesker.
For noen av oss er det selveste lykken i livet å være skeiv. For andre kan det oppleves som skummelt. Hva som er tilfellet for de menneskene du møter, vet du ikke uten å spørre.
Et annet triks for å snakke inkluderende, er å snakke om «de av oss» når du snakker om minoriteter. Da inkluderer du mangfoldet i språket, og unngår å skape avstand mellom «oss» og «dem». De av oss som er skeive. De av oss som er kristne. De av oss som er samer.
En siste oppfordring: Gjør som kongen! Snakk om at jenter kan elske jenter og gutter kan elske gutter. Snakk om mennesker av alle kjønn, og at ikke alle er det kjønnet andre tror. Gi plass til mangfoldet i språket, sånn at vi alle får ta plass i verden. Da bidrar du til at folk kan leve gode liv som hele seg! Det skaper god folkehelse.
PS. Denne teksten er et manus som originalt ble framført på Folkehelsekonferansen 16. oktober 2019
Marthe Øvrum er rådgiver i Rosa kompetanse, som er Foreningen Fris fagavdeling. Øvrum var leder i Skeiv ungdom fram til i mai i år. FRI arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og i resten av verden. Rosa kompetanse tilbyr kurs og kompetanseheving om om kjønns- og seksualitetsmangfold til ansatte i helse-, sosial-, barnevern-, skole-, barnehage og justissektorene, samt til bedrifter.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
