Helsefellesskap, pakkeforløp, gode samhandlingsmodeller og felles journal er noe av det som blir prioritert for å skape mer helhetlige og samordnete helsetjenester. NAPHA har sett på forslaget til statsbudsjett for 2021. Vi finner mange føringer, men også noen konkrete bevilgninger.
MULIGHETER TIL Å UTVIKLE SAMHANDLING: Bevilgninger over statsbudsjettet kan påvirke utviklingen i retning samhandling mellom tjenestenivåene. Men, hvor finnes midlene? NAPHA har finlest.
MULIGHETER TIL Å UTVIKLE SAMHANDLING: Bevilgninger over statsbudsjettet kan påvirke utviklingen i retning samhandling mellom tjenestenivåene. Men, hvor finnes midlene? NAPHA har finlest.
Vi har sett på noen av postene som vil være med å påvirke hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten samhandler om det psykiske helsearbeidet for å skape en sammenhengende behandlingskjede for brukerne og pasientene.
Regjeringen ser at det er behov for forbedringer blant annet når det gjelder samhandling og ivaretakelse av overganger mellom tjenester i spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste.
Det blir foreslått 9,5 millioner til tilskuddsordningen for kommunal sekretariatsfunksjon i Helsefelleskapene. Dette tilskuddet deles likt mellom de 19 helsefellesskapene, og skal gjøre det lettere for kommunene å koordinere seg og sikre likeverdig partnerskap.
Helsefellesskapene ble lansert i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 som en ny arena og struktur for organisering av samhandling om å skape en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste. De skal bestå av kommunene, helseforetakene, brukere og fastleger, og er som nevnt 19 i alt. Et viktig formål med disse er å utvikle og planlegge gode helse- og omsorgstjenester for fire målgrupper: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, personer med flere kroniske lidelser og eldre. De regionale helseforetakene har ansvar for at helseforetakene innretter sitt samarbeid med kommunene i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Helsefellesskapene skal bidra til kompetanseutvikling, utdanning og personellplanlegging, og de er oppfordret til å sette mål for kompetansedeling gjennom for eksempel tverrfaglige team, hospitering, delte stillinger, fagnettverk, felles kurs og digitale kompetanseportaler.
Minst to tredjedeler av kommunene i hvert helsefellesskapet må stille seg bak en felles søknad. Hittil i år, har kommuner i 10 av de 19 helsefellesskapene søkt, oppgir avdelingen Tilskudd i Helsedirektoratet
Pakkeforløp blir mye omtalt i statsbudsjettet, og det legges føringer for arbeid med dette. Men, vi kan ikke se om det foreslås videreførte eller økte bevilgninger. Bevilgningen til Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløp ble i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) styrket med 5 millioner kroner.
Åtte pakkeforløp er lansert, og de fleste behandlingsforløp i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er nå organisert i pakkeforløp. Helsedirektoratet vil arbeide videre med implementering, forbedring og videreutvikling. En oppdatering, hvor blant annet samhandling i forløpet er vektlagt i økt grad, skal ha virkning fra 1. januar 2021. De regionale helseforetakene skal sørge for at brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter involveres i forbedringsarbeidet og implementeringen av pakkeforløpene.
Som et verktøy, skal pakkeforløpene være til hjelp for planlegging av gode behandlingsforløp for brukerne og pasientene. Innen psykisk helse og rusområdet skal de bidra til økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Pasienter og brukere skal oppleve et bedre koordinert forløp, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Somatisk helse og gode levevaner skal også i varetas bedre.
Et nytt pakkeforløp skal bidra til strukturert samarbeid rundt barn i barnevernet som trenger psykisk helsehjelp: Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge. Dette foreslås det 3 millioner til.
Fastlegene, har en viktig rolle i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. De har for eksempel det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter/ brukere med sammensatte behov, og uten tilstrekkelig fastlegetjeneste i kommunen, blir det vanskelig å få til et godt tilbud og behandling til disse gruppene. I forslaget til Statsbudsjett økes innsatsen i Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020 – 2024) med 450 millioner kroner. I handlingsplanen beskrives 17 ulike tiltak. Det 36 millioner til ALIS-avtaler, og 10 millioner til ALIS-kontor i fem kommuner. ALIS –avtalen er mellom en kommune og en allmennlege i spesialisering (ALIS) og omhandler særskilte rekrutteringstiltak. Målet er å gjøre det lettere for kommuner å rekruttere leger og øke antall fastleger i kommunene. ALIS-kontorene skal bistå kommunene med å sikre utdanningsforløp, anskaffelse av veiledere og utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter for legene.
Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) foreslås styrket, og det foreslås å sette av 170 millioner til gjennomføring av tiltak i planen i 2021. Et av disse er FACT Ung, som er tiltenkt 5 millioner til utvikling og pilotering.
Tilskudd til utvikling av tilbud til mennesker med behov for langvarig og sammensatt oppfølging foreslås videreført med en bevilgning på 215 millioner kroner. Merk at tilskuddsregelverket er regulert med økende grad av egenfinansiering, for å sikre videreføring av tiltakene innen den ordinære rammen etter at tilskuddsperioden er over. Tverrfaglige ambulante team skal innføres i samarbeid mellom kommune og spesialisttjeneste der det er befolkningsmessig grunnlag for det.
Kvalitetsreformen for eldre: «Leve hele livet», er en satsing som videreføres i forslaget til statsbudsjett. Den inneholder en rekke tilskuddsordninger. Et par av disse kan stimulere til samhandling, for eksempel gjennom hospitering mellom kommune og spesialisthelsetjenesten for å øke kunnskapen om hverandres tjenester og brukergrupper og bidra til mer helhetlige pasientforløp.
Læringsnettverkene, som drives av KS og Kunnskapssenteret, er foreslått videreført med 4,3 millioner kroner. Nettverkene fungerer som støtte i arbeidet med å utvikle tjenester, i tråd med samhandlingsreformen og ideen om pasientenes helsetjeneste, til personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Regjeringens ønske er at én innbygger skal ha én journal. Dette er en langsiktig satsing med flere teknologiske løp.
Kommunale løsninger: Forslaget til statsbudsjett for 2021 settes det av 93 millioner til arbeid med den felles kommunale journalløsningen (Akson). 185 kommuner (som til sammen representerer 65 pst. av befolkningen) har hittil underskrevet en intensjonserklæringen om å delta i denne. Akson følger en trinnvis utviklingsprosess og kostnadene skal fordeles mellom staten og kommunene.
Helse Midt-Norge har i flere år utviklet en annen løsning, Helseplattform Midt-Norge. Kommuner og fastleger i Midt-Norge (med unntak av Trondheim kommune) kan søke en tilskuddsordning for deltakelse i denne.
Nasjonal løsning: I Statsbudsjettforslaget settes det også av 189 millioner kroner til første steg i utvikling av en nasjonal løsning samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten (kalt nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter). I arbeidet med denne løsningen er det foreslått å utnytte erfaringer fra utviklingen av Helseplattform Midt-Norge, som ligger 3-4 år foran arbeidet med Akson-løsningen.
En felles journalløsning med informasjonsutveksling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste vil øke muligheten til samhandling, mener også NAPHA. Det har avgjørende betydning at det legges til rette for digital kommunikasjon i og mellom nivåene. Tjenestene vil kunne planlegge og tilby gode behandlingsforløp for brukerne og pasientene. Dagens delte løsning og manglende kommunikasjon mellom systemene som er i bruk, svekker mulighetene.
Det samlede budsjettforslaget for 2021 fra Helse- og omsorgsdepartementet er på 239,7 milliarder kroner. Rammene for psykisk helsearbeid kan selvsagt ikke vurderes helt uavhengig av helheten. Det blir en spennende budsjetthøst.
Kilder: Budsjettdokumenter til statsbudsjett 2021. Regjeringen.no
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?