Tre unge mennesker baner vei, og forteller om å leve med alvorlig psykisk lidelse. Onsdag 25. januar har dokumentarserien "Stemmene i hodet" premiere på NRK.
TV-DOKUMENTAR: Dokumentarserien Stemmene i hodet byr på et nært møte med Ruth Andrea, Maria og Benjamin. Vi følger dem i kampen for å takle hverdagen og mestre utfordringene. (FOTO:Øyvind Markussen / Medieoperatørene)
TV-DOKUMENTAR: Dokumentarserien Stemmene i hodet byr på et nært møte med Ruth Andrea, Maria og Benjamin. Vi følger dem i kampen for å takle hverdagen og mestre utfordringene. (FOTO:Øyvind Markussen / Medieoperatørene)
Der dokumentar-serien Jeg mot meg i fjor bidro til åpenhet og antistigma om angst- og depresjon blant ungdom, vil Stemmene i hodet ta oss enda ett skritt videre. Stemmene i hodet setter lys på psykoselidelser. Onsdag 25. januar er det premiere på NRK.
Gjennom seks episoder møter vi Maria, Ruth Andrea og Benjamin som forteller fra sine liv. Hallusinasjoner og opplevelser av stemmer som befaler og trykker en ned kan være en del av smertene som mange med diagnosen Schizofreni lider under, og som seerne nå får et innblikk i. I dag, 23, januar har serien førpremiere på kongressen Psykisk helse i Trondheim.
Psykolog og blogger Birgit Valla har sett serien. Les hennes blogginnlegg Viktig å knytte stemmehøring til den enkeltes erfaringer.
Filmskaper Gunhild Asting takker de medvirkende, som har imponert henne.
-De viser en sårbarhet, men også en enorm styrke. Det er så mange misforståelser rundt Schizofreni. Vi håper at serien kan engasjere til debatt, for det handler om at man er så mye mer enn en diagnose man har fått, sier hun.
I psykisk helsearbeid er dette grunnleggende vesentlig å anerkjenne for å kunne hjelpe den enkelte. Lær mer om Recovery i Naphas.nos kunnskapsbase.
Regissør Gunhild, som har produksjonsselskapet Mediaoperatørene i ryggen, lette etter behandlingssted der pasientene ble sett og utviklet seg i positiv retning under behandlingen, og som var åpne for å slippe et filmteam til. Det fant de ved Bergfløtt Behandlingssenter.
Bergfløtt Behandlingsenter i Lier kommune i Buskerud eies og drives av stiftelsen Kirkens sosialtjeneste, men får også midler fra Helse-Sør-Øst. «Det finnes alltid muligheter» - er stiftelsens slagord. Senteret tar i mot unge voksne med alvorlige sammensatte lidelser.
Det legges vekt på tid og fravær av tidspress. Ingen må være ferdig med et behandlingsopplegg etter ½ år – og så ut. De har også noen brukerstyrte plasser, der man kan ringe selv inn ved behov, komme og bli i inntil syv døgn.
- Vår oppgave er å bidra til økt livskvalitet og mestring, sier leder for døgnenheten ved behandlingssenteret, sier Marit K. Arnestad.
Likevel var det ikke gitt at de skulle åpne dørene for TV-produksjon.
-Vi drøftet forespørselen opp mot verdiordet dristig, som vi har valgt i vår tilnærming til mye av det vi gjør, sier Marit.
Tett dialog og samarbeid med produksjonsselskapet har vært viktig.
Marit forteller om en spennende, lang og krevende reise, og at produksjonsprosessen virket bevisstgjørende for fagfolkene.
-Det har blitt tydeligere for oss som institusjon hva vi står for, Recovery for eksempel. Betydningen av å se den friske siden. Stimulere mestringsarenaen, sier Arnestad.
Fagfolkene ved senteret legger vekt på hele mennesket, og ser etter enkeltmenneskers ressurser bakenfor diagnose.
-Det er i møtet med pasientene vi legger opp til god behandling. Det er de som er eksperter på seg selv. Vi legger opp team som følger dem gjennom hele forløpet, sier Marit K. Arnestad.
Ved siden av å være psykiatrisk sykepleier, er hun utdannet bildeterapeut fra HiOA.
I TV-serien får vi se at Maria tar i bruk sine talenter og trener seg sterkere både fysisk og mentalt.
-Å få arenaer å utfolde meg på, både kunstnerisk og i klatrehallen, var viktig.
Fokuset på håp, skilte Bergfløtt fra tidligere møter hun har hatt med hjelpeapparatet gjennom mange år. Maria forteller at hun opplevde å bli sett, tatt på alvor og at hun fikk arenaer der hun kunne være frisk og ikke syk.
-Det var så viktig å få lov til å være et vanlig menneske, dra på turer og løse hverdagsproblemer. Slik fikk jeg utviklet meg og vokse som menneske. Etter hvert ble jeg klar for kunstskole. Der ble jeg en elev og noe mye mer enn psykiatrisk pasient, forteller Maria.
Det er også viktig med hjelpere som viser forståelse for hvor vondt det har vært, og at de er på tilbudssiden.
-Vennlige ord, og at man byr på seg selv og sier noe fint betyr så mye når en er nede, sier Maria.
Å være med på å lage serien, opplevdes i seg selv som terapeutisk effekt, sier Maria.
-Jeg ble med for å fortelle hvordan det faktisk oppleves, og hvor viktig det er å bli tatt på alvor. Hele tiden mens jeg har vært syk, har det vært vanskelig å gjengi opplevelsen av stemmer. Da jeg var 20 år hadde jeg heller ikke noe vokabular for å fortelle om psykose, men det har jeg nå, sier hun.
Maria deltok i det kreative arbeidet med lyd og animasjon. I scener der hun spiller seg selv, har de forsøkt å gjenskape hennes subjektive univers. Dette ble en måte å formidle hvordan vrangforestillinger og psykose kan oppleves.
-Gunnhild er veldig empatisk og nysgjerrig. At hun ikke en terapeut, men et helt vanlig menneske, har også gjort det enklere å fortelle, sier Maria.
Om hun ikke er kvitt stemmene, så har de mer dempet betydning nå, sier hun.
-Jeg har bestemt meg for ikke å bli redd dem, forteller hun.
....
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?