15 råd for oppfølging over telefon

15 råd for oppfølging over telefon

Koronakrisen / Publisert: 14. april 2020.   Endret: 13. oktober 2021

Telefonstøtte er mye brukt i psykisk helse- og rustjenestene i disse dager. Her får du noen råd om hvordan samtalene kan bli best mulig støtte til de som vanligvis mottar oppfølgingstjenester på andre måter.

dame telefon

PSYKISK HELSEHJELP: Bruk telefonsamtalene til å øke tilstedeværelsen i folk sitt liv, nå som vi må bekjempe sosial isolasjon.

PSYKISK HELSEHJELP: Bruk tele...

Rådene er hentet fra en spansk manual utviklet av Roberto Garcia Bernad (Hogar Si Rais Fundacion), Francesc Talens (Hogar Si Rais Fundacion). Dr. Sam Tsemberis (Pathways Housing First), Hilary Melton (Pathways Housing First Vermont). Manualen ble laget for oppfølging i bolig over telefon.

Oversettelse, omarbeiding og tilpasning til norske forhold er gjort av Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth (faglig rådgiver, NAPHA)

I et intervju med Roberto Garcia Bernad kan du lese om hvordan manualen ble utviklet.

Råd 1 Velg kommunikasjonskanal

Folk liker ulike måter å kommunisere på. Finn ut og bli enige om hva som er den foretrukne kommunikasjonskanal. For mange vil det være telefon, men sjekk ut om noen foretrekker (og har tilgang til) andre digitale plattformer som for eksempel Skype.

Råd 2  Personvern

Hvis andre, bortsett fra den du skal snakke med, vil være i rommet under telefon- eller Skypesamtalen, må du avtale det på forhånd. Vær oppmerksom på personvern!

Råd 3  Samtalen er besøket

Gjør samtalen til "besøket". Telefonsamtalene vil i mange tilfeller erstatte besøket og bør derfor ikke bare være «en rask sjekk». Det er viktig få samtalen til å vare lenge nok. Samtalen bør ikke utelukkende handle om hvilke tiltak som kan gjøres for at de du snakker med kan ha det bra, men still i tillegg åpne spørsmål hvor de kan forklare hva de gjør, sette ord på frykten, dele anekdoter, filmer de har sett, bøker de leser eller informasjon de har mottatt.

Råd 4  Gi informasjon

Finn ut hvordan den du snakker med håndterer angsten som pandemien og karantene kan generere og forsøk å ha en utvidet samtale utover tjenestens operative beredskapsplaner. Bruk tid på å forklare årsakene til samfunnsendringene gjennom omsorgsfull kommunikasjon, både via telefon og skriftlig. Bruk muligheten til å gi tips om hvordan de kan ta vare på seg selv under koronakrisen. Insisterer på at de ikke skal være i nærkontakt med andre, evt være hjemme. Hvis vedkommende må forlate hjemmet, forklar hvordan han eller hun skal minimere risikoen for smitte i samfunnet.

Del informasjon fra Helsedirektoratet om forebygging av smitte (vaske hender, hostehygiene og selvisolasjon).

Forsikre deg om at informasjon er forstått. 

Råd 5 Identifisere behov

Bruk tid nok til å identifisere behov. Du kan legge opp telefonsamtalen som et semistrukturert intervju som gir deg innsikt i mange forhold som sier noe om den emosjonelle tilstanden til brukeren:

  • Tidsplaner (sovetid, matinntak ...)
  • Aktiviteter (rengjøring, fritid, tilberedte måltider ...)
  • Sosiale forhold (samtaler foretatt eller mottatt, andre interaksjoner)
  • Humør (talehastighet, evne til å utarbeide planer ...)
  • Rusforbruksmønster
  • Mengde inntak av mat og medisiner
  • Trivsel, hvordan de har det hjemme, evt samhandling med naboer (på avstand)

 Undersøk om de har nok mat og andre nødvendige artikler i huset.

Råd 6  Vær proaktiv - vis empati

All kommunikasjon vil gjenspeile forholdet mellom bruker og behandler. Vær oppmerksom på at på samme måte som mange er glade for å åpne døren for å se sin saksbehandler når forholdet mellom dem er positivt, vil de også gjerne svare på telefonen / Skype osv. Og motsatt, hvis den du følger opp ikke svarer ved døren når du kommer på besøk, vil de sannsynligvis heller ikke svare på telefonen. En proaktiv innsats fra behandlerens side vil være nødvendig for å utvise empati og omsorg over telefonen. Intensiver antall samtaler og interaksjoner etter behov.

Råd 7 Etablere rutiner

Etabler rutiner for telefonsamtaler sammen med de du følger opp. Når folk mister kontroll, vil enhver følelse av kontroll, rutine og konsistens lindre angst. Du kan for eksempel starte med en samtale hver morgen på et bestemt tidspunkt for å skape dialog og møtevaner.

Inviter til å lage en dagsplan med definerte tidsperioder. Foreslå å strukturere dagen, og utforsk hvordan de du snakker med kan engasjere seg i aktiviteter. Å bruke så mye tid hjemme kan også være en mulighet til å gjøre andre ting: les en bok, etabler rutiner for fysisk trening, lag nye retter, tegn. Du kan for eksempel oppfordre til selfie-konkurranser, "fra vinduet ditt", fotokonkurranser, oppskriftsvideoer, dele skrevne historier og generere webinarer.

 Avslutt alltid samtalen ved å planlegge neste samtale og ring til avtalt tid.

Råd 8 Skap kontakt

Vis at du bryr deg. Send klientene tekster eller meldinger til uvanlige tider (eks tidlig om morgenen eller om kvelden ...), spør hvordan de har det, ønsk dem god morgen eller god natt, del sitater eller en sang du liker. Øk tilstedeværelsen i deres liv nå som vi må bekjempe sosial isolasjon. Snakk om praktiske forhold som mat, medisiner eller hygieneprodukter. Hva har de behov for, har det det de trenger? Dette kan også være en god mulighet til å invitere klienter til å intensivere eller initiere (digital) kommunikasjon med kjære, venner, familiemedlemmer. Isolasjonstilstander fremhever behovet for tilkobling og kontakt. Vi er i en tid hvor vi kan ta vare på og bry oss mer om hverandre. Foreslå for de du følger opp å ta slike initiativ.

Råd 9  Aktiv lytting

Det er normalt å ha følelser av ensomhet, tristhet, forvirring eller frykt. Det viktigste er å kunne uttrykke følelsene og støtte seg på saksbehandler, familien eller venner. Samtaler vil være nyttig også for å identifisere tanker som kan forårsake ubehag for brukerne dine. Å tenke kontinuerlig på sykdommen kan føre til at symptomer dukker opp eller øker følelsesmessig stress og ubehag. Når disse er identifisert (du kan foreslå for klientene å skrive dem ned), skal du bare godta dem. Aktiv lytting er det fremste terapeutiske verktøyet.

Råd 10 Spre håp

Sosiale medier, aviser og TV gir mye informasjon, som til tider også er motstridene. Foreslå å koble av sosiale nettverk eller TV innimellom. Se etter muligheter for å spre positive historier og bilder av mennesker som har hatt koronaviruset, men som har kommet seg.

Råd 11 Aksept og tilstedeværelse

Diskuter og anerkjenn lidelsen sammen med brukerne dine, og se på mulige erfaringer som denne uønskede tiden kan ha gitt personen til liv. Å skrive kan være gunstig for noen, å trene på emosjonell regulering og avslapning kan være nyttig for andre. Du kan be de registrere det de gjør så kan de dele det med deg når du ringer. Du kan foreslå fysiske øvelser eller yogastrekninger eller andre øvelser som de selv eller du kjenner til. Oppfordre til en sunn livsstil. Foreslå litt trening, reduksjon i bruk av rusmidler (som ofte kan økes ved kjedsomhet), sunn mat, ta seg tid til å rydde og holde orden hjemme.

I samtalene bør man fremme sensitivitet og mindfulness-holdninger som:

  • aksept av situasjonen og fokus på samtiden
  • akseptere enhver følelse uten å kjempe mot den
  • returnere til her- og- nå med omsorg for seg selv

Råd 12 Støtte fra grupper

Koronakrisen gir oss muligheten til å generere støtte blant andre som har egenerfaring med rus- og psykiske lidelser, selv om den nå må være virtuell. Spør om de ønsker å opprette en digital chattegruppe med andre klienter i samme by eller med andre grupper. Det vil være best hvis antall deltakere ikke er veldig stort. I denne gruppen kan klienter dele bekymringer, støtte eller dele underholdningsressurser som videoer eller tekster. De kan spille inn videoer som viser hjemmene sine og hobbyene. I gruppen kan du sende meldinger, bekjempe falske nyheter om COVID-19, dele inspirerende tekster, sanger, åpne debatter om slike tekster eller filmer vist på TV eller Youtube. Spør hvem som vil være i gruppen og som kan være en støtte for andre klienter. Det er lettere å føle seg nyttig i en gruppe enn å bare være en hjelpemottaker.

Råd 13 Strategier for mestring

Identifiser styrker og ressurser. Mange har erfaringer med å håndtere katastrofer eller traumatiske situasjoner. Du kan sammen med brukerne utforske hvordan de har møtt stressende situasjoner tidligere, hva de lærte og hvordan de bruker den kunnskapen nå. Ta kontakt med dem som overlevelseseksperter. Det kan være nyttig å bruke strategiene de har brukt tidligere for å kunne håndtere høyere stressnivå. Stressmestringsstrategier er like, selv om scenariet er annerledes. Slike strategier kan også deles.

Råd 14 Tiltaksplan

Bruk denne muligheten til å utvikle en tiltaksplan for ivaretagelse av helse og velvære.

Som en del av utviklingen av planen, diskuter hva den du følger opp ønsker at teamet skal gjøre hvis han eller hun blir syk. Har vedkommende en lege, klinikk eller avdeling de foretrekker? Et familiemedlem å kontakte? Andre folk? Hvordan ønsker de at sykehusinnleggelse skal administreres om nødvendig? Sjekk ut at klientene har nødvendige nummer til helsetjenester, politi, telefoner om koronavirusinformasjon etc.

Råd 15 Prioritere 

Prioritere tid og ressurser riktig. Vær særlig oppmerksom på de som lever med økt isolasjon, kognitive eller psykiske problemer som kan føle seg mer engstelig, irritabel, stresset, agitert eller tilbaketrukket i denne perioden. Identifiser de som mer sannsynlig vil å ha større problemer. Dette kan være:

  • Mennesker uten telefon og / eller med større grad av sosial isolasjon
  • Mennesker som har stort rusforbruk og avhengighet
  • Mennesker med selvmordstanker og depressive tilstander
  • Personer med psykisk uhelse
  • Kvinner som har vært eller er utsatt for vold
  • Personer som lider av alvorlige sykdom

Sammen med disse bør du utforske mer detaljert og dyptgående hvordan de føler seg, og støtten må i denne perioden være tettere og mer intensiv. I tillegg kan de trenge mer personlig støtte for å sikre at helsen ikke forverres, medisiner er tilgjengelige og at legeavtaler overholdes. Planlegg oppfølgingsmøter og spesifikke tiltak sammen med deres koordinator.

 

Mer om

Koronakrisen Korona Koronakrisen og psykiskhelsearbeid Bolig Råd

Les også

Publisert: 06/4/2020

Lær raskt om smittevern på nett

Publisert: 07/4/2020

Chattetjeneste for rusarbeidere i koronatiden

Publisert: 13/4/2020

Å være en god leder i krisetider

Publisert: 27/3/2020

Skal du gi oppfølging via telefon? Her er noen tips!

Publisert: 16/3/2020

Oppdaterte korona-retningslinjer for psykisk helse- og rustjenestene

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss