Økt rekruttering og ansettelse av psykologer er stadig trukket fram som et viktig helsepolitisk tiltak for å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2020 er kommunene lovpålagt å ha knyttet til seg psykolog.
Da regjeringen i 2016 la fram lovendringsforslaget som innebærer at alle norske kommuner vil være pålagt å ha tilgang på psykologkompetanse fra 2020, var det et resultat av en langvarig prosess.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) ga ikke den ønskede økningen i antallet kommunalt ansatte psykologer, og i 2008 presenterte Helsedirektoratet rapporten Psykologer i kommunene: Barrierer og tiltak for økt rekruttering, som ble skrevet på grunnlag av utfordringer presentert i St. prop. 1 (2006-2007). Rapporten adresserte konkrete forslag til varige ordninger for å sikre rekruttering, stabilitet og best mulig utnyttelse av psykologkompetanse i kommunale helsetjenester.
Med utgangspunkt i rapporten opprettet Helsedirektoratet i 2009 de første tilskuddsmidlene i ordningen «modellutprøving- psykologer i kommunehelsetjenesten». Målet med ordningen den gang var å prøve ut psykologer etter 4 forskjellige modeller: samlokalisering med fastlege; integrert i avdeling for psykisk helsearbeid, helsestasjon/skolehelsetjeneste eller familiens hus.
Parallelt med tilskuddsordningen fikk Norsk Psykologforening i oppdrag å bistå Helsedirektoratet med oppfølgingen av de psykologene som etter hvert tiltrådte i de nyopprettede kommunale stillingene. Som en del av dette arbeidet arrangerte foreningen årlig 5 regionale og 1 nasjonal nettverkssamling. Målet var å skape grobunn for regionale nettverk, samt være en drøftingsarena for nyansatte psykologer med behov for slike arenaer i utviklingen av sine stillinger.
I 2013 ble ordningen evaluert av henholdsvis Folkehelseinstituttet, Arbeidsforskningsinstituttet og SINTEF. En av hovedkonklusjonene i rapportene var at tilskuddsordningen hadde bidratt til å øke antallet psykologer i kommunene.
Med bakgrunn i evalueringene og økt politisk satsning på psykologkompetanse i kommunene, endret tilskuddsordningen seg noe fra modellutprøving til tilskuddsordningen «Psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester». Tilskuddsordningen satte ikke lenger krav til en type modell, men var heller i sitt mandat opptatt av psykologenes funksjon for å møte hver enkelt kommunes behov for styrking i sitt psykiske helsearbeid. I 2019 var det satt av 205 millioner kroner til fordeling, i tillegg til restmidler fra 2018. Totalt ble det i 2019 innvilget tilskudd til 617 psykologstillinger, fordelt på 383 kommuner/bydeler.
Fra 1. januar 2020 er altså kommunene pålagt å ha knyttet til seg psykolog - jfr. Helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 3.2. Det innebærer også at tilskuddsordningen avsluttes, og at midlene overføres til kommunenes rammetilskudd.
Fra 2014 ble oppfølgingen av nettverksarbeidet mot psykologene i kommunene overført fra Norsk Psykologforening til NAPHA. Inkludert i dette oppdraget fra Helsedirektoratet de to første årene var utvikling og gjennomføring av fem regionale og en nasjonal nettverkssamling årlig, i samarbeid med kompetansesentrene RVTS, R-BUP/RKBU, KoRus og NAKU.
Fra 2016 overtok landets Fylkesmenn tilskuddsforvaltningen fra Helsedirektoratet. Samtidig ble NAPHAs oppdrag endret. NAPHA skulle fremdeles bidra til utvikling av tiltak for å styrke nettverksarbeidet for psykologene, samarbeide med andre relevante instanser, samt bistå Helsedirektoratet i videreutvikling av psykologrollen i de kommunale helsetjenestene. Vi skulle ikke lenger arrangere regionale nettverkssamlinger, men fortsatte å arrangere en årlig, nasjonal nettverkssamling til og med 2019.
I 2016 ga NAPHA i tillegg ut heftet "Psykolog i kommunen - en medspiller", som er en samling av eksempler og fagstoff om psykologer i norske kommuner. Vi håper heftet vil inspirere og gi kunnskap til kommuner som vil ansette psykologer og til psykologer som står overfor en jobb i kommunen.
Fra 2020 har NAPHA ikke lenger en like stor eller tydelig definert rolle i oppfølging av de kommunalt ansatte psykologene, men vil bistå kommuner og andre kompetansesentre ved behov - inkludert i gjennomføring av evt. regionale nettverkssamlinger.
Hovedansvarlige for videre oppfølging av satsingen hos NAPHA er Kjetil Orrem og Kristin Mjåset Hjertø.
– Det nye med disse rådene er at vi setter de ulike nivåene av medvirkning i en direkte sammenheng.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?