Involvering av brukere i psykisk helseforskning, og et blikk mot hvordan psykisk helsetjenestene ser ut i 2070. Les om dette og annet spennende stoff i årets første utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
I et fremtidsscenario tegnet av tidligere NAPHA-blogger Odd Volden er det helt fra barnehagen vanlig å ha faste møter med barna om både det som er vanskelig og det som er fint.
Volden følger de tre tenkte personene Pedro, Polly og Espoline gjennom livet, og ser inn i glasskula mot 2070 og hvordan han ønsker at psykisk helsetjenester skal se ut da.
En gang i måneden kommer psykisk helsearbeidere til barnehagen, slik at de ansatte kan snakke ut om hvordan de har det. Også foreldrene deltar i jevnlige møter der de drøfter både det de får til og ikke får til.
Hele veien gjennom skolesystemet og i arbeidslivet legges forholdene til rette slik at mennesker med ulike utfordringer kan finne sin plass. Et eksempel er Pedro, som jobber på Elkjøp og selger mobiltelefoner. Det er godt å være ferdig med skolen, synes han. Han kan bli litt stresset i jobben også noen ganger.
-Elkjøp får dekket 15 prosent av lønna til Pedro av Nye NAV. Det synes både Pedro og Elkjøp er fint, for da kan Pedro bruke litt ekstra tid hver uke til å lese om de nye mobilene og appene og til å gå på yoga, skriver Volden.
Han er opptatt av hvordan universell utforming må gjøre sitt inntog på psykisk helsefeltet. Det vil si å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne.
-Mennesker med egenerfaring med psykososiale problemer blir oppfattet som en stor samfunnsmessig ressurs. De blir ofte trukket fram som eksempler på at det går an å finne håp og mening, selv når det ser mørkt ut. Psykisk helsetjenestene har utviklet seg til å bli sentrale elementer i livet til alle mennesker på alle alderstrinn i alle land, skriver Volden.
Involvering av personer med psykiske helseproblemer i forskning er et annet sentralt tema i denne utgaven av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
Olaug Krogsæter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett på opplæring i brukerinvolvert forskning i Storbritannia, Italia og Norge. Gjennom en studie av litteratur om dette emnet fra de tre landene ser hun blant annet at opplæring og deltakelse i forskningsprosjekt kan ha god effekt på psykisk helse.
Krogsæter mener at opplæring i brukerinvolvert forskning kan være del av det generelle helsetilbudet i psykisk helsefeltet, og dermed også rekruttere til slik forskning. Hun peker også på at brukerinvolvert forskning finnes på nasjonale helseplaner i Storbritannia og Italia, men ikke i Norge.
Forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har sammen med engelske forskere skrevet en artikkel om hvordan det står til med brukerinvolvert forskning både i Norge og Storbritannia.
-Involvering av personer med psykiske helseproblemer i forskning er kommet på dagsordenen i ulike land. Brukerinvolvert forskning innebærer en kulturendring innen forskning, og utfordrer det dominerende kunnskapsgrunnlaget, skriver de.
Forskerne mener det er en lang vei fram før denne demokratiske forskningstradisjonen har sin rettmessige plass, og at det er mye som må endres av rammebetingelser og økonomi.
-I Storbritannia er det gjennom statlige satsninger og føringer blitt etablert organisasjoner og funksjoner som styrker brukerinvolvering både i forskning og utdanning. Her har Norge noe å lære, skriver de.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
