Helsedirektoratet lanserte i juni 2015 rapporten Well-being på norsk av stipendiat ved UIO,  Erik Carlquist. Rapporten er en begrepsdiskusjon om well-being, knyttet opp mot folkehelseperspektivet.

Kunnskapssammenstillingen redegjør for ulike fagforståelser av hva well-being kan være, og presenterer noen av de mest sentrale tilnærmingene. Carlquist drøfter disse med utgangspunkt i hvordan begrepet kan nyttiggjøres i folkehelsesammenheng.

Well-being et sentralt begrep

Folkehelsemeldingen - mestring og muligheter  (Meld.St.19, 2014-2015) inkluderer psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, og har som mål å redusere risiko for sykdom, og å fremme livskvalitet og trivsel. Når psykisk helse nå integreres i folkehelsearbeidet, er det behov for begreper som omtaler den positive delen av vår psykiske helse.

Som et ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet trukket inn det internasjonale begrepet well-being, og kan dra nytte av det tilhørende forskningsfeltet som vokser fram rundt dette. Well-being-perspektivet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Da blir befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet viktig, sett i et folkehelseperspektiv.

Variasjon i begrepsbruk

Forfatteren viser til at det er et tverrfaglig felt, og at det er stor variasjon i hvordan begrepet well-being brukes. Det er mangfoldig, og benyttes om ulike ting. Begrepet kan ha ulike betydninger og vise til helt forskjellige fenomener. De ulike fenomenene er igjen avhengig av kontekst og premisser for forståelsen.

Carlquist har ikke oversatt begrepet, fordi han ikke ønsker å trekke fra eller legge til ulike betydninger, men viser til at velvære er brukt i den norske oversettelsen av WHOs helsedefinisjon. Han mener at man foreløpig bør være varsom med begrepsbruken, og påpeker behovet for avklaringer med dialogpartnere om hvilke fenomen og hvilke forutsetninger man har lagt til grunn for sin forståelse.

Forfatteren viser til at begrepet well-being noen ganger blir brukt som et paraplybegrep, mer overordnet og generelt. Dette tilsvarende velferdsbegrepet, som omfatter både menneskers subjektive opplevelse av livskvalitet, og deres faktiske, objektive levekår.

Subjektive teorier og livskvalitet

Rapporten redegjør for ulike subjektive perspektiver, og understreker at de har til felles at det er personen selv som best kan vurdere hva well-being er for ham eller henne. De subjektive perspektivene omhandler tilstedeværelse av behag og fravær av ubehag, samt teorier som livstilfredshet og preferanseteorier som tar utgangspunkt i mentale prosesser. Våre følelser gir oss informasjon om våre omgivelser, og kan dermed være en direkte indikasjon på well-being, samt utgjøre en viktig motivasjonsfaktor.

Carlquist påpeker at mye av faglitteraturen vektlegger subjektive opplevelser av livskvalitet, og ser dermed faren for at objektive levekår kan underslås.

Levekår og muligheter

Videre beskrives de objektive teoriene – listeteoriene - som sentrale med tanke på forhold som antas å være gode for mennesker, uavhengig av deres egen, subjektive vurdering. Dette kan omhandle faktorer som den enkeltes levekår og deres muligheter i livet, inkludert for eksempel arbeid.

Carlquist viser også til at andelen perspektiver på hvordan mennesker fungerer i sine omgivelser har økt i faglitteraturen i senere tid. Her står aktivitet, mestring og tilhørighet sentralt. Relasjoner og mening er også komponenter som inngår i disse tilnærmingene, og som måles av subjektive indikatorer.

Forfatteren skriver at tilhengere av objektive teorier mener det finnes ting som er bra for mennesker, uavhengig av om de selv ønsker eller liker dem. Kritikerne stiller derimot spørsmålstegn ved hvem som skal utarbeide disse listene over forhold som er best for folk, og er redd for at det blir elitistisk og paternalistisk. Det påpekes også at forståelsene av well-being - i likhet med den subjektive well-beingtradisjonen - er individualistiske, og ikke vektlegger sosiale og strukturelle sider utover de nærmeste sosiale relasjoner.

Prosess-perspektiv og community well-being

Carlquist tar opp hvordan begrepet well-being også kan ses som en prosess, hvor det foregår et gjensidig samspill mellom mennesker og omgivelser i hverdagens arenaer. Disse inkluderer familie, arbeid og skole, samt det øvrige lokalsamfunnet med sine kulturelle og strukturelle rammevilkår.

Hvordan mennesker opplever å ha det, påvirkes av både indre og ytre faktorer, og begrepet community well-being kan også si noe om hvordan arbeidsplasser og andre enheter fungerer. Forfatteren bruker begrepet community well-being om hvor godt omgivelsene fungerer i samspill med individet.

Ifølge Carlquist kan en si at levekår er noe som gjelder de strukturelle forutsetningene for den enkeltes opplevelse av livskvalitet, og at community well-being viser til de faktiske vekselvirkningene mellom omgivelsenes strukturer og menneskene som for eksempel bor i, jobber i, og på andre måter benytter seg av dem.

Kilder:

Helsedirektoratet (2015) Well- being på norsk. IS- 2344.

Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter