-Innen psykisk helsetjenester i Norge er man ikke så vant til å jobbe etter strikte modeller. For at en modell skal gi resultater, må man være tålmodig og tro mot modellen, før man kan begynne å improvisere på den, mener psykologspesialist bak ny håndbok om ACT- og FACT-team.
Amund Aakerholt ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP er akkurat i mål med en ny håndbok rettet mot ACT- og FACT-team.
Teamene skal jobbe oppsøkende overfor personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, som sliter med å nyttiggjøre seg det tradisjonelle hjelpeapparatet. Aakerholt mener det krever tålmodighet og disiplin.
-Gode jazzmusikere lærer seg noter og håndtverket først, og så begynner de å improvisere. Slik må man også tenke for å få ACT-modellen til å virke, sier Aakerholt.
Utgangspunktet for den reviderte utgaven av ACT-håndboka er primært å presentere modellene ACT- og FACT, hva som skiller og hva som er felles.
Mens ACT-modellen er tilpasset de psykosepasientene som har størst oppfølgingsbehov, jobber FACT-team med alle som har psykoselidelser både i gode og mindre gode perioder. Siden FACT-modellen bygger på ACT-modellen, mener Aakerholt det er viktig å lære seg grunnlaget først.
-Jeg tenker at det er en fordel å begynne som ACT-team, før man utvider til FACT og tillemper modellen til andre målgrupper, sier han.
ACT har vært prøvd ut i Norge siden 2009, i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er i dag 14 ACT-team i landet. I tillegg holder et par på å starte opp, mens noen går over til å bli FACT-team.
Ordningen viser gode resultater, og brukerne er stort sett godt fornøyd. Likevel trekker Aakerholt i håndboka frem følgende utfordringer med å etablere dette nye tjenestetilbudet:
I Nederland, hvor det både er mange ACT- og FACT-team, bor folk tett på et lite område. I Norge derimot, bor folk spredt over store områder.
-Hvordan kan også små kommuner ta i bruk modellen?
-Både ACT og FACT er team-modeller som inkluderer både kommune- og spesialisthelsetjenesteoppgaver rettet mot mange brukere. Små kommuner med 4000 innbyggere og tre brukere med omfattende hjelpebehov kan ikke lage egne team for disse, sier Aakerholt.
Men måten å jobbe på kan likevel innføres også i mindre tettbygde strøk mener han.
-Vårt håp er at psykisk helsearbeidere i slike kommuner likevel kan dra nytte av modellen, og bruke de tilnærmingene som er fornuftige i eget lokalmiljø. Så må ansatte i DPS gjøre seg så godt kjent med modellen at de kan veilede og supplere det arbeidet de kommuneansatte gjør, for eksempel med brukerstyrte senger, sier Aakerholt.
Han ser for seg videre at man blant annet via NAPHA kan dyrke fram gode kommunale entreprenører innen psykisk helsearbeid, som kan være bærebjelken i videre satsing på ACT og FACT.
-Det første ACT-teamet som ble etablert i Norge, i Moss, kom etter godt kommunalt initiativ og med påfølgende solid støtte fra DPS. Jeg tenker det er en god vei å gå, avslutter han.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?