Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter influerer antakelig i liten grad direkte på studentenes valg av tema for masteroppgaver. Det må vi gjøre noe med.
BRUKERPERSPEKTIV I MASTEROPPGAVER: Artikkelforfatteren har mange forslag til nye tema. Foto: Odd Volden
BRUKERPERSPEKTIV I MASTEROPPGAVER: Artikkelforfatteren har mange forslag til nye tema. Foto: Odd Volden
Som brukerrepresentant og erfaringsformidler har jeg siden 1998 undervist studenter på bachelor- og masternivå om brukerperspektivet på psykisk helsearbeid. Jeg har vært veileder når studentene har hatt praksis, vært veileder for semesteroppgaver og skaffet informanter til studentoppgaver på videreutdanningene. Jeg har vært sensor ved muntlige og skriftlige eksamener ved videreutdanningene i psykisk helsearbeid og skrevet og undervist om medforskning.
Men jeg har aldri hatt tilgang til masterstudenter i den fasen der de skal orientere seg i retning av tema for masteroppgaven. Det er et systemproblem, og det er et systemproblem utdannerne må løse.
I høst skal jeg for første gang ha et framlegg for studentene når de skal ha seminar om mulige temaer for masteroppgaver. Det ser jeg fram til, men det forplikter også:
Hvordan kan jeg presentere feltet på en måte som stimulerer studentene til å gå utenfor boksen og forske på forhold som i større grad kommer brukerne til gode? Hvordan kan jeg bidra til at forskningen blir mer presis? Hvordan kan jeg se til at forskningen får større fokus på tjenesteutvikling? Hvordan kan jeg sikre at forskningen er nyttig for brukergrupper som vanligvis ikke blir vært viet mye oppmerksomhet i masteroppgavene i psykisk helsearbeid?
Jeg har ikke på langt nær oversikt over alle masteroppgavene som er levert i psykisk helsearbeid eller andre relevante masterstudier. Men på NAPHAs kunnskapsbase finner vi (pr.19.august 2012) 19 artikler som presenterer masteroppgaver. La oss ta en kikk på dem og se hva vi finner der:
Det første som slår meg, er at det er skrevet oppgaver om flere temaer som ennå ikke er beskrevet inngående i faglitteratur og lærebøker. Jeg merker meg spesielt fire oppgaver: en om erfaringskonsulenter og tre om rolleforståelse. Men jeg ser også fort (av presentasjonen av oppgavene i NAPHAs kunnskapsbase) at perspektivene og innfallsvinklene i noen tilfeller er andre enn jeg ville ha anlagt om jeg selv skulle ha forsket på dette.
Det leder meg til følgende spørsmål: I hvilken grad blir studentene introdusert for medforskning før de skal i gang med oppgavearbeidet? Er medforskning i det hele tatt tillatt og praktisk mulig som del av arbeidet? Hvis ja: i hvilken grad finnes det medforskere som kan delta? Finnes det finansieringsordninger for dette?
Jeg har ikke anledning til å gå dypt inn i presentasjonene av de nitten oppgavene, langt mindre i selve masteroppgavene. Men her er noen av ideene jeg får til nye masteroppgaver i møte med noen av presentasjonene. Tittelen på den aktuelle presentasjonen som er opphav til ideen står i parentes). I noen tilfeller gjengir jeg også passasjer fra presentasjonen for å underbygge forskningsideen:
1. En sammenliknende studie av nettverksmøter, ansvarsgrupper og behandlingsmøter (Gir nettverksmøter en endret hjelperrolle?)
2. "Empirien i masteroppgaven ... viser også at det er det ulike roller mellom fagpersoner som jobber med brukere innenfor et behandlingsopplegg, og de som jobber med oppfølging i brukerens hverdagsliv.
Det ser ut til at fagpersoner som jobber nært brukerens hverdagsliv har en økt sensitivitet for hvor mye inngripen som er akseptert uten at det krenker respekten for den enkelte, ..."
Her kan vi tenke oss en studie med to fokusgrupper, en bestående av behandlere og en av tjenesteytere i 1. linje, eller en fokusgruppe bestående av representanter fra begge grupper, i den hensikt å utforske ulike roller og / eller påstandene om økt sensitivitet i sitatet over (Bruker og hjelper - roller under gjensidig påvirkning)
3. Hvilke barrierer møter mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser i forhold til å delta i lønnet arbeid - i tjenesteapparatet og på arbeidsmarkedet? (Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne med psykiske lidelser)
4. "At akutt syke mentalpasienter noen gang skal kunne befinne seg på en somatisk sykehusavdeling i Norge, side om side med ..., somatisk syke mennesker, kan virke som en fjern utopi. Det samme gjelder ambulerende helseteam som blir med pasienten inn på sykehuset, og «slår leir» der, så lenge det er behov for denne spesialhjelpen.
(...)
Hva skyldes denne forskjellen ...? Er den italienske mentaliteten generelt mer ”demokratisk”? Eller har vi kommet for kort?"
Her stiller presentasjonen forskningsspørsmålene selv (se over). Det kan tilføyes at de komparative (sammenliknende) perspektivene og studiene ikke har vært for mange. Det kan derfor være all grunn til å oppfordre masterstudenter til å løfte blikket og lete utenfor landets grenser etter alternative former for psykisk helsearbeid (Demokratisk psykiatri)
5. "Brukerforums erfaringer tilsier at tjenestetilbudet på psykisk helsefeltet bør ha større ha fokus på ulike gruppetilbud. De som går i individuell behandling har også behov for å komme sammen med andre for å utvikle sine interesser og sitt sosiale nettverk. Erfaringene viser at likemannsarbeid har veldig stor betydning i en styrkingsprosess og at brukerorganisasjonenes rolle som medprodusenter av velferd er av stor betydning. Det offentlige bør derfor i større grad styrke brukerorganisasjonene og deres arbeid og samarbeide med dem om utvikling av aktivitetstilbud, selvhjelpsorganisering og opprettelse av brukerforum etc."
Hva må til for at grupper med likemannsarbeid / erfaringskonsulenter som sentral faktor skal bli et tilbud til brukerne på alle tjenestesteder? (Empowerment i detalj)
Jeg har forhåpentligvis vist at tidligere masteroppgaver kan være et fint sted å lete etter temaer for nye masteroppgaver. Potensielle masteroppgaveforfattere oppfordres til å lete etter flere temaer selv, både i de presentasjonene jeg har vist til og i de som jeg ikke har gått gjennom.
Problemstillinger for forskningsarbeider på psykisk helsefeltet kan springe ut fra en rekke kilder. Masteroppgavene jeg viste til over, viser at det nå også forskes på problemstillinger med tilknytning til såvel kommunehelsetjenesten som brukerperspektivet. Men når det gjelder "brukerperspektivet fra brukerperspektiv", vil man finne relativt få bøker og artikler utover det mer eller mindre narrative.
Man kan (og bør) selvfølgelig finne viktige problemstillinger i ulike brukerhistorier,-rapporter og fortellinger. Men også brukerperspektivet må analyseres og systematiseres.
Jeg har forsøkt å gjøre dette i et essay jeg har skrevet på oppdrag for erfaringskompetanse.no:
Vi må skille mellom brukernes synspunkter på fenomenene, tjenestene, systemet og samfunnet:
Det finnes etterhvert mange kilder til brukerperspektivet på psykisk helsearbeid, både i tekster skrevet av fagfolk (vitenskaplige artikler) og tekster skrevet av brukere (narrativer, essays, artikler). Brukerperspektivet er ikke bare "en muntlig møtegreie" eller noe man finner når man intervjuer med brukere og brukerrepresentanter, det er i dag like mye en tekstlig greie.
Anders J.W. Andersen og Inger Beate Larsen har gjort et pionerarbeid for kartlegge og analysere selvbiografiske tekster skrevet av brukere. (Se bl.a. denne artikkelen)
Trine Habberstad og jeg har undersøkt lederartikler i en norsk og en italiensk brukerorganisasjons medlemsblad. (Upublisert.)
Men det er mye å ta av, ikke minst på nettet; det er bare å google seg fram til erfaringsnettverket på Facebook, ulike blogger, kunnskapsbasen til erfaringskompetanse.no og NAPHAs kunnskapsbase, mentalhelse.no, wso.no, lpp.no, osv.
Selv om brukerperspektivet, som tidligere antydet, også dreier seg om at brukerne selv skal få være med og definere / beskrive sine lidelser og velge tjenester i større grad enn det som har vært praksis, kommer vi ikke utenom at mange brukere finner nytte i både diagnostikk og foreslått behandling. Det kan være grunn til å påstå at videreutdanningene og masterutdanningene i psykisk helsearbeid i for liten grad har vektlagt dette.
Det kan selvfølgelig være jeg har oversett forskning på ulike fenomen-/diagnosegrupper fra de miljøene som er mest opptatt av kontekstbasert psykisk helsearbeid, men inntil noen eventuelt viser meg slik forskning, vil jeg oppfordre masterstudenter til også å forske på mer spesifiserte brukergrupper.
Det kan være at mennesker med ulike angstproblemer har andre synspunkter på tjenesteapparatet enn mennesker med psykoseproblemer. Det kan være at dagsenteret er viktigere for noen brukergrupper enn for andre.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?