En redaksjonell artikkelen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening drøfter implementering av Klient- og resultatstyrt praksis i lys av brukermedvirkning og faglig frihet for psykologen.
Vi har lett for å innta et brukerperspektiv, men ikke alltid lett for å se at dette er noe annet enn å ta brukernes perspektiv. For at vi skal kunne ta brukernes perspektiv på behandlingen, krever det profesjonell og systematisk innhenting av kunnskap og en demokratisering av terapirommet, skriver Geir Øyvind Skauli.
I følge ham er det godt dokumentert at klientens engasjement og involvering øker når terapien rettes mot endringsprosesser og tar utgangspunkt i klientens egenforståelse. Artikkelforfatteren problematiserer allikevel følgende: mange brukere forteller om liten innvirkning på behandling, fagfolk opplever at deres kliniske erfaring ”går ut med badevannet” når det offentlig krever implementering av spesifikke metoder.
Et slikt eksempel er implementeringen av ”Klient- og resultatstyrt praksis” i familievernet. Skauli peker på at det finnes god evidens for at resultatene blir bedre når klient og terapeut samarbeider på en slik måte. Men for at det skal bli reell brukermedvirkning må implementeringen bestå i mer enn å ta i bruk nye skjemaer eller rutiner. Skal de ha effekt må de integreres i de terapeutiske samtalene og bli synlige i praksis, skriver Skauli.
Evidensbasert praksis som psykologforeningens er, i følge ham, noe mer enn å ta i bruk evidensstøttede metoder. At det er evidens for en metode innebærer kun at det er dokumentert at den er effektiv for spesifikke problemer under beskrevne betingelser.
Skauli peker på at målrettet innsats på nye og forskningsbaserte metoder sikrer at ny kunnskap blir tatt i bruk og tilgjengelig for den som er hjelpsøker. Men å tvinge gjennom en ensretting for å få fagpersonen til å forkaste etablert og variert klinisk praksis for en evidensbasert metode, blir evidensbasert praksis, er ikke dette en praksis basert på forskningsdata. Prosesser knyttet til implementering av nye metoder og endring av praksis er i følge Skauli en langvarig prosess, hvor det er nødvendig at ledelse og ansatte samarbeider og det skapes engasjement i forhold til ny kunnskap.
Selv om fagfolk bør være lojale mot beslutninger på systemplan, skal behandleres lojalitet i klientsaker ligge hos klienten skriver Skauli. Hypotesetestingen blir følgende: Man skal identifisere problemet ut fra det klienten, formidler, vurdere hvilken kunnskap som er riktig for dette problemet, sammenligne det med egen erfaring og klients preferanse og fortløpende evaluere effekten av tiltaket. For å få til en slik praksis må psykologer ha nok selvtillit til å være eksperter på sin kunnskap – det som er kjent og felles, samtidig som man er åpen for klientens perspektiv – som kan være det som er ukjent og spesielt for det enkelte individ.
Den viktigste lærekilden for en psykolog på egen praksis er i samarbeidet med klienten og hva denne mener om behandlingen. Dette krever at psykologer innhenter systematisk informasjon fra pasienten om man er på rett vei og om det er noe ved relasjonen som kan bli bedre som del av en dokumentasjonsprosess, avslutter Geir Skauli.
Du kan lese hele artikkelen i Tidsskrift for norsk psykologforening Volum 47 nr 4
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?