Personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere levekår og livskvalitet enn resten av befolkningen. Det viser denne publikasjonen fra Statistisk sentralbyrå.
MØTER BARRIERER: Mange av hindrene som gir høyere helserisiko, er et utslag av situasjonen disse personene er i.
MØTER BARRIERER: Mange av hindrene som gir høyere helserisiko, er et utslag av situasjonen disse personene er i.
Publikasjonen, som er fra 2010, beskriver helse- og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. SSB har kartlagt ulike sider ved gruppens helse og levekår og sammenlignet dette med referansetall for hele befolkningen.
Kartleggingen dekker områdene fysisk og psykisk helse, tannhelse, bruk
av helse- og tannhelsetjenester, levevaner, trygghet, diskriminering, sosiale relasjoner og sosial deltagelse. Temaene ses i forhold til kjennetegn som kjønn, alder, utdanning, inntekt og sysselsetting.
Rapporten viser at personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere fysisk og psykisk helse og lavere sosial deltagelse enn folk for øvrig. Mange har opplevd utrygghet og diskriminering, og flere har en passiv livsstil.
En flervariabelanalyse viser at å ikke være i arbeid og å være bekymret for å bli offer for vold eller trusler i nærmiljøet, gir økt risiko for dårlig helse blant menn med nedsatt funksjonsevne.
Lav utdanning og manglende sysselsetting gir økt risiko for dårlig helse blant kvinner. For øvrig øker fedme og inaktivitet risikoen for dårlig helse både blant menn og kvinner.
Mange av forholdene som gir høyere helserisiko i grupper med nedsatt funksjonsevne, er et utslag av situasjonen de er i, og barrierer de møter. Følelsen av utrygghet, å bli diskriminert, vold, arbeidsløshet, inaktivitet og fedme gir signifikant høyere risiko for dårlig helse i grupper med nedsatt funksjonsevne. Av grupper med nedsatt funksjonsevne er bevegelseshemmede og/eller personer med psykiske vansker særlig utsatt.
Les mer om dette i Psykisk helse.
Les hele publikasjonen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?