Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet foreslår å styrke tilbudet til innsatte i fengsler om psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
ETTER SONING: Samarbeid med skole, NAV og arbeidsmarkedet for å planlegge og legge til rette for videre opplæring og arbeid etter løslatelse, er sentralt. Illustrasjonsfoto: Colourbox
ETTER SONING: Samarbeid med skole, NAV og arbeidsmarkedet for å planlegge og legge til rette for videre opplæring og arbeid etter løslatelse, er sentralt. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det kommer frem i den nye rapporten Oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (2016), utarbeidet av Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse. og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Bakgrunnen for at oppdraget ble gitt er at undersøkelser viser at det er en meget høy forekomst av psykiske lidelser og rusmiddelproblemer blant innsatte i fengsel.
Et prioritert tiltak som foreslås i rapporten er at tilbudet til innsatte om psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør styrkes. For at de skal få tilbud i tråd med sin rett til helsehjelp er det nødvendig med en godt fungerende kommunal helse- og omsorgstjeneste i fengselet. Denne tjenesten er et avgjørende bindeledd mellom fengselet, spesialisthelsetjenesten og hjemkommunen til den enkelte innsatte.
Rapporten slår fast at det er behov for et styrket samarbeid mellom helsetjenestene og kriminalomsorgen. De viser til tiltak som kommunal helse- og omsorgstjeneste, spesialisthelsetjeneste og kriminalomsorgen kan gjennomføre sammen. Rapporten peker spesielt mot å bruke samarbeidsavtalene, og nytten av å konkretisere disse i forhold til oppgaver og ansvar.
De har utarbeidet forslag til tiltak i egne vedlegg som du finner her:
Rapporten viser til at antall innsatte som er i daglig arbeid, opplæring eller annen aktivitet skal økes, noe som er uttalte mål i strategien for kriminalomsorgens arbeidsdrift. For å oppnå økt aktivitet innenfor eksisterende ressurser har de sett til Nederland, for en modell som utnytter lokalene og bemanningskapasiteten i fengslene. I forbindelse med dette settes det i 2016 i gang piloter for å oppnå målene. Spesielt skal det legges vekt på økt aktivisering for sårbare grupper i fengsel.
Mange innsatte har behov for arbeidstrening og yrkesopplæring under fengselsoppholdet, som kan kvalifisere dem til arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet etter løslatelse. Samarbeid med skole, NAV og arbeidsmarkedet for å planlegge og legge til rette for videre opplæring og arbeid etter løslatelse, er sentralt.
Å få muligheter til å bruke tiden i fengselet på meningsfulle aktiviteter, utdanning og yrkesopplæring gir struktur og opplevelse av mestring. Dette kan motvirke isolasjon og passivisering i fengsel. Aktivisering er begrunnet i rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.
Rapporten viser til at det kan være grunn til å anta at lettere psykisk utviklingshemmede er en større gruppe enn man hittil har antatt, og at noen av dem trenger særskilt tilrettelegging. Dette kan du lese mer om i rapportens del 2, punkt 2.7.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?