Er det mulig å gi personer med omfattende psykiske lidelser et kommunalt botilbud som er til hjelp, uten at man trår over de private grensene?
I hovedoppgaven i sykepleievitenskap ”Hvordan opplever og erfarer beboere sin tilværelse i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser?” berører psykiatrisk sykepleier Audun Ådland retten til å ha en egen bolig. Dette er et av de viktigste spørsmålene i psykisk helsearbeid. Som følge av nedbyggingen av institusjoner bor stadig flere med alvorlige psykiske lidelser og store hjelpebehov i bemannede boliger i kommuner.
Føler seg trygge
Ådland har intervjuet beboere i bemannede boliger om deres forhold til bosituasjonen og personalet. De gir uttrykk for at de føler seg trygge i boligsituasjonen fordi de har følgende støtte fra personalet.
Behov for eget territorium
Men det er et dilemma når man skal utforme slike tilbud, i følge Ådland; nemlig brukernes behov for å ha støtte og sitt eget territorium - samtidig. Oppgaven peker på at dette er mer komplekst enn man kanskje tror. Samtidig som man ved å ha en egen leilighet, får tilfredsstilt deler av behovet for et eget territorium, er en forutsetning for at privatlivet skal bli reelt, at ikke andre, inkludert personalet, trenger seg inn i det private rommet.
Sosial og tilbaketrukket
Faktorer som er viktige for at brukerne skal oppleve at boligen er ens eget territorium, er at de kan innrede leiligheten selv og å ha personlige gjenstander som gir identitet og er knyttet til minner. De ønsker å ha et tilfluktssted, frihet til å kunne være seg selv, og mulighet til å nekte andre adgang.
Trygghet for at man har bolig er viktig for mange som har flere og lange innleggelser bak seg, og flere av informantene i denne undersøkelsen hadde opplevd å miste bolig i forbindelse med gjeninnleggelser. Det har stor betydning for deres livskvalitet å ha mulighet til å delta i sosiale sammenhenger, samtidig som man kan trekke seg unna, når man trenger det.
Behov for mer forskning
Skal man kunne gi beboerne en opplevelse av å ha en egen bolig og godlivskvalitet, kreves en bevisst holdning til og et systematisk arbeid med slike dilemmaer. Ådland konkluderer med at det er behov for videre forskning på beboeres egen opplevelse med å bo i bemannede boliger, når man skal videreutvikle og sikrer god kvalitet på botilbudet til de som er alvorligst syke.
Hovedfagsoppgaven ”Hvordan opplever og erfarer beboere sin tilværelse i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser?” ble skrevet i 2003 ved institutt for samfunnsvitenskapelige fag, Universitetet i Bergen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?