Pasienter bosatt i områder med stor geografisk avstand til DPS, har behov for mer oppfølging og bedre samarbeid mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste enn det de får i dag.
Dette kommer frem i en artikkel av Røyks og medforfattere fra 2008. De har undersøkt hjelpebehovet til pasienter med langvarige og sammensatte psykiske lidelser, bosatt i Øst-Finnmark. Bakgrunnen for studien er omstruktureringen av det psykiske helsevernet for voksne og etableringen av en ny lokalbasert tjeneste.
Sentrale prinsipper i Opptrappingsplanen for psykisk helse har vært en utvikling av tjenestetilbudet i retning av mest mulig poliklinisk behandling, minst mulig behandling institusjon, flest mulig behandlingstilbud i nærheten av der folk bor, samt utbygging av lokale bo, - omsorgs og aktivitetstilbud.
Metoden er basert på en tverrsnittregistrering av pasienter som mottok tilbud fra psykisk helsetjeneste i kommunene i perioden 2001 til 2003. Registreringen ble foretatt av behandlere i samarbeid med fastlege. Demografiske og kliniske opplysninger ble supplert med journaldata fra spesialisthelsetjenesten. Utvalget var pasienter over 18 år som med langvarig psykisk lidelse og behov for sammensatte tjenester. 104 pasienter ble inkludert i studien.
De vanligste hoveddiagnosene var schizofreni og depresjon. Nær 40 prosent hadde minst ett suicidforsøk i løpet av livet. Omlag ni av ti hadde tidligere vært innlagt ved en sykehusavdeling i psykisk helsevern. Pasientene hadde dessuten gjennomsnittlige funksjons- og symptomnivåskåre som indikerte alvorlige symptomer og alvorlig forstyrrelse i sosial, yrkesmessig eller skolemessig fungering.
65 prosent av pasientene hadde i gjennomsnitt ukentlig kontakt med helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Nær 40 prosent hadde i løpet av undersøkelsesperioden kontakt med spesialisthelsetjenesten. Bare én av ti pasienter hadde fått utarbeidet en individuell plan. Flertallet bodde alene og hadde et begrenset sosialt nettverk. Det var lav bruk av støttekontakter i utvalget. Kontakten med psykisk helsetjeneste i kommunen ble av fagpersonell vurdert å være utilstrekkelig for de fleste pasientene.
Artikkelen poengterer at vi fortsatt har for lite kunnskap om hjelpebehovet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser som er bosatt i områder med lav befolkningstetthet og stor geografisk avstand til spesialisthelsetjenesten. For øvrig viser den til forskning knyttet til en tilsvarende helsepolitisk satsning i Storbritannia. I den britiske opptrappingsplanen for psykisk helse har man satset sterkt på utbyggingen av lokalbasert psykiatrisk behandling og omsorg (Community Mental Health Care). Dette omfatter etablering av ambulante spesialiserte team, samt dagsentertilbud og lavterskel døgntilbud ved distriktspsykiatriske senter (DPS).
Studien refererer til andre studier der en har evaluert og sammenlignet de nordiske landene med hensyn til konsekvenser av strukturendringer i det psykiske helsevernet. På bakgrunn av resultatene argumenterer forfatterne for etablering og implementering av ambulerende akutt-team (ACT). ACT-teamene kan tilby langtidsbehandling til personer som har alvorlige psykiske lidelser og stor risiko for reinnleggelser på sykehus.
Artikkelen kan leses i sin helhet her.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?