Gruppeterapi er effektiv og god behandling på linje med individualterapi. Likevel står mange pasienter heller i kø for å komme til en individualterapeut. Hvorfor?
ANBEFALT: Psykoterapi i gruppe er en anbefalt behandlingsform for mange psykiske lidelser. Ill.foto: www.colourbox.no
ANBEFALT: Psykoterapi i gruppe er en anbefalt behandlingsform for mange psykiske lidelser. Ill.foto: www.colourbox.no
PSYKODYNAMISK GRUPPETERAPI
Artikkelen er skrevet av psykologspesialist Øystein Førre og handler om psykodynamisk orientert gruppeterapi. I denne behandlingen sitter 7-8 pasienter og en eller to behandlere i en sirkel og snakker sammen. Behandlingen er prosessorientert. Det betyr at det er ikke noe fast tema, men det er åpent for det hver enkelt måtte være opptatt av der og da. Gruppen møtes min.1 gang i uken (90 minutter) og går gjerne over flere år.
Forskning viser at psykoterapi i gruppe fungerer like godt som individualterapi. Det er dessuten en anbefalt behandlingsform for mange psykiske lidelser. Til tross for dette står pasienter heller i kø til individualterapi. Artikkelen tar for seg mulige årsaker til dette.
Anne (31) er alenemor. Hun sliter med depresjoner etter en oppvekst med lite omsorg og mye utrygghet. På DPSét får hun tilbud om å starte i gruppebehandling. Hun reagerer spontant med ”det tørr jeg ikke”, og beskriver at hun kjenner ”angstkloa” i magen. ”Jeg kommer ikke til å klare å si ett ord”. Etter å ha tenkt litt på det og fått vite litt mer om tilbudet, tar hun allikevel sjansen og begynner i et 6 måneders gruppebehandlings program. I ettertid er hun klar på at det var verst første dagen. Etter 6 måneder syntes hun ”at det hadde gått altfor fort”, og ønsker helst å fortsette.
Anne er et typisk eksempel på pasienter vi møter. Hun er først skeptisk til gruppebehandling, men veldig fornøyd etterpå. Etter å ha jobbet i 5 år med gruppeterapi ved Distriktspsykiatrisk senter i Fredrikstad, er det mitt inntrykk at både behandlere og pasienter vegrer seg for å søke om gruppeterapi. Det er mange årsaker til dette, og mye handler om fordommer.
Noen negative forestillinger har sin bakgrunn i hvordan gruppeterapi fremstilles i film og media. Karikerte versjoner som i filmene ”Gjøkeredet” eller ” Kunsten å tenke negativt”, bidrar nok til en viss skepsis hos folk flest.
Psykiske lidelser er dessuten fremdeles forbundet med skam, og mange tenker nok at det er best å snakke om personlige problemer med en enkelt behandler.
Men gruppeterapi er en utmerket ”medisin” mot skam. Når mennesker møtes i en gruppeterapi, opplever de ofte at andre tenker og føler akkurat som dem selv. De får normalisert og legitimert tanker og reaksjoner, og får dermed redusert opplevelsen av at det er noe spesielt galt eller avvikende ved dem selv.
En annen forestilling mange har om gruppeterapi, er at en kan bli dårligere av å høre om andres problemer. Det gjør naturligvis inntrykk når en medpasient i en gruppe, forteller om noe som er vanskelig. En blir berørt og kan kjenne medfølelse, tristhet, irritasjon e.l.
Men som i en individualterapi er det først og fremst dine egne reaksjoner og tanker du skal fokusere på. Blir du veldig berørt av en annens historie, så handler dette kanskje om noe viktig i ditt eget liv. Dette er ikke et problem, men derimot en gylden anledning til å komme i kontakt med og få jobbet med deg selv– via den andres historie.
Noen behandlere tenker kanskje at pasienter må beskyttes mot gruppe behandling. Dette skyldes ofte manglende kunnskap om denne terapiformen. Det kan være forestillinger om at pasienten må underkaste seg gruppen eller vil bli tvunget til å blottstille seg.
I virkeligheten er det motsatte tilfelle. Som gruppedeltaker oppfordres du til å bruke tid på å bli trygg i gruppen, og selv kjenne etter hva som er viktig for deg å snakke om. Dette er i seg selv en viktig psykoterapeutisk prosess.
Dessuten legger gruppeterapeuter også stor vekt på utvelgelse og sammensetning av en gruppe. Derfor er det vanlig at alle pasienter som henvises, først kommer til individuelle samtaler, for nettopp å vurdere om dette er en behandlingsform som de vil ha nytte av.
Det er helt naturlig å føle en viss engstelse i møte med en ny gruppe mennesker. De fleste husker dette fra sin første skoledag, første arbeidsdag, første fotballtrening el. Når en blir kjent og trygg, demper denne angsten seg. Dette skjer også i en gruppeterapi.
Generelt kan en si at mange psykiske problemer oppstår som et resultat av negative erfaringer i relasjon til andre mennesker. En grunnleggende tanke bak gruppeterapi er at denne behandlingen vil bidra til å lege de “skadene” en har fått gjennom relasjoner til nye mennesker. Psykoterapi i gruppe fungerer og gir like gode resultater som individualterapi (se f.eks. Steinar Lorentzen i Tidsskrift for den norske legeforening, 4/2003).
Synes du det høres spennende ut, så spør legen eller terapeuten din om det finnes et slikt tilbud i ditt område.
Vil du vite mer om gruppeterapi så kan du finne mer informasjon på nettstedene under:
http://www.dagbehandlingsnettverk.no/
PSYKODYNAMISK GRUPPETERAPI
Artikkelen er skrevet av psykologspesialist Øystein Førre og handler om psykodynamisk orientert gruppeterapi. I denne behandlingen sitter 7-8 pasienter og en eller to behandlere i en sirkel og snakker sammen. Behandlingen er prosessorientert. Det betyr at det er ikke noe fast tema, men det er åpent for det hver enkelt måtte være opptatt av der og da. Gruppen møtes min.1 gang i uken (90 minutter) og går gjerne over flere år.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?