Lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid er i utvikling. Mange nye tilbud etableres. Både i kommuner, og i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Samtidig er mange tilbud under press på grunn av en svekket kommuneøkonomi.
Lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid er i utvikling. Mange nye tilbud etableres. Både i kommuner, og i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Samtidig er mange tilbud under press på grunn av en svekket kommuneøkonomi.
Behovet for psykisk helsehjelp avhenger både av alvorlighet, og tilgang til annen hjelp og støtte. Får man hjelp tidlig, er det større mulighet for at man blir bedre. (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
Helsetilbudet til personer med psykisk helse- og rusproblem, eller de som står i fare for å utvikle slike problem, har blitt mer mangfoldig og lokalbasert enn bare for noen tiår siden.
Lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid skal gi flere gode leveår, og redusere negative konsekvenser for den enkelte, deres nettverk, og for samfunnet. Arbeidet skal bygge på verdier som tilhørighet, normalisering, likeverdighet, og myndiggjøring, og ivareta universelle menneskerettigheter. I tillegg har nye kunnskapsbaserte metoder og helsepolitiske prioriteringer preget utviklingen.
De kommunale tjenestene er en del av det lokalbaserte tilbudet utenfor institusjon for personer med psykisk helse- og rusutfordringer. I 2023 var det 17 436 årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, herav 13 445 for voksne og 3991 for barn og unge. De fleste som jobber i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har ulike former for sosial- og helsefaglig utdanning, og mange har flere videreutdanninger.
Fastlegene har også en nøkkelrolle som døråpnere til både kommunens tjenestetilbud og tilbud i spesialisthelsetjenesten. Psykologer skal også være en del av kommunens tjenestetilbud. De jobber både med tjenesteutvikling, veiledning og klinisk arbeid, mest rettet mot barn og unge.
På helsenorge.no kan du lese mer om de ulike tilbudene for personer med psykisk helse- og rusutfordringer.
Psykisk helsehjelp for voksne - Helsenorge
Trenger du hjelp eller noen å snakke med? - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeidRing 113 om situasjonen er kritisk, og det står om liv og helse.
Haster det litt mindre, ring legevakten på 116 117
De helsepolitiske føringene for psykisk helsearbeid er beskrevet i et stort mangfold av overordnede strategier, planer, retningslinjer og veiledere. Vi har samlet noen av de mest relevante i denne oversikten.
Alle føringene viser til behovet for mer tidlig innsats, styrking av tilbudet til barn og unge, flere kunnskapsbaserte og lett tilgjengelige kommunale tjenester, og mer helhetlige pasientforløp og tjenestetilbud i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) har tre prioriterte innsatsområder:
Planen beskriver en videreføring og videre utvikling av satsingene Rask Psykisk helsehjelp, ACT/FACT og FACT ung.
Opptrappingsplanen og andre helsepolitiske føringer gjenspeiler WHO sine anbefalinger om å bygge opp mangfoldige, lett tilgjengelige, lokale tjenestetilbud. Tilbudene skal være sterkt forankret i grunnleggende menneskerettigheter og retten til nødvendig helsehjelp, gode levekår og fravær av ensomhet og utenforskap.
Å bygge tjenestene nedenfra på denne måten kan forhindre sykdomsutvikling og gjøre færre avhengige av mer spesialiserte tjenester. Flere kan få hjelp som er bedre tilpasset deres behov, nærmere der de bor, og hjelp som i større grad rettes mot sosiale, kulturelle, og relasjonelle forhold i eget nettverk og lokalsamfunn.
I tillegg skal psykisk helse- og rustjenester tilby hjelp som er kunnskapsbasert. Det betyr at tilbudet skal bygge på tre likeverdige kunnskapskilder: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukeren sine ønsker og behov.
Veilederen for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne anbefaler at tilbudet i kommunen er innrettet mot tre hovedforløp.
Videre skal tilbudet være recoverystøttende. Det betyr at tilbudet skal legge til rette for en bredere og sterkere innsats rettet mot den enkelte sin livsprosess, menneskerettigheter, meningsfulle hverdager, gode liv og mer tilhørighet til lokalsamfunnet. NAPHA har utviklet et e-læringskurs om recovery og recoverystøtte.
Recoveryorienterte tjenester legger til grunn at alle som har behov for hjelp, selv skal involveres, både i egen behandling og i tjenesteutvikling. Det skal være gode strukturer og rutiner for dette, som er godt forankret på ledernivå, i planverk, systemer og avtaler.
Veilederen for lokalbasert psykisk helsearbeid for barn og unge har mange anbefalinger knyttet til systematisk arbeid med tidlig innsats, tverrsektorielt samarbeid og et helhetlig behandlingstilbud for barn og unge som har psykiske plager, rusmiddelproblemer eller som har reaksjoner på belastende livshendelser.
I det siste tiåret har mange kommuner tatt i bruk flere kunnskapsbaserte tjenestemodeller. Noen av dem er det knyttet ulike tilskuddsordninger til, som det er mulig for kommunene å søke på. Oversikten over tilskuddsordningene finner du på Helsedirektoratet sine nettsider.
Du kan lese mer om de ulike tjenestemodellene på disse temasidene:
Riksrevisjonen (2021) har vist til at det er for store variasjoner i tilgangen på psykisk helsehjelp. For mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det, og særlig unge med sammensatte lidelser ikke får god nok hjelp. Kunnskap tas ikke i nok bruk, brukere og pårørende er ikke tilstrekkelig involvert, og koordinering og samhandling mellom ulike tjenestetilbud må bli bedre. I 2025 kom Riksrevisjonen også med sterk kritikk mot tjenestetilbudet til personer med ROP-lidelser.
Når det gjelder kommunale tilbud, er det opp til hver enkelt kommune hva som tilbys av tjenester, og hvordan tilbudet organiseres. Staten har ansvar for å sikre kommunene gode rammevilkår, regelverk, økonomiske rammer og tilsyn.
Retten til helse- og omsorgstjenester i kommunene likestiller somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
Informasjon om hvilke tilbud som finnes i den enkelte kommune finnes som oftest på kommunens nettsider.
Fra 1980-tallet til i dag er sengeplasser i institusjoner sterkt redusert. Det er en pågående debatt hvorvidt nedbyggingen bør fortsette, flate ut eller reverseres.
I Norge ble psykisk helsearbeid etablert som et eget fag-, praksis-, og utdanningsfelt i forbindelse med Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997) og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008). Opptrappingsplanen bidro til en kraftig opptrapping av tilbudet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og en omstilling i form av mer oppsøkende og lokalbaserte tjenester. Mange tusen nye boliger ble bygd for personer som tidligere hadde levd sitt liv i institusjoner, kommunene fikk mange flere ansatte, og utdanningskapasiteten økte.
Evaluering av Opptrappingsplanen konkluderte med at det fortsatt var behov for økt innsats for å styrke brukermedvirkning, bedre samhandlingen, forebygge tvang, flere tilbud rettet mot lettere psykiske lidelser og eldre, og mer standardisering av innholdet i de kommunale tilbudene.
Under opptrappingsplanen ble det etablert tverrfaglige videreutdanninger for psykisk helsearbeid. Disse fikk stor betydning for utformingen av psykisk helsearbeid i Norge. Det gjorde også Tidsskrift for psykisk helsearbeid som ble etablert i 2008. NAPHA ble også etablert i 2008.
De helsepolitiske føringene for psykisk helsearbeid er beskrevet i et stort mangfold av overordnede strategier, planer, retningslinjer og veiledere. NAPHA har samlet noen av de mest relevante i denne oversikten. Her finner du også relevante rapporter andre dokumenter.
Andersen, A.J.W (2018). Psykisk helsearbeid- en gang til. Gyldendal.
Almvik, A, Moe, C.F., Grav, S. (2021). Samfunnsdeltagelse i første rekke. Psykisk helse i hverdagsliv og lokalsamfunn. Fagbokforlaget.
Almvik, A. og Borge, L (red.) (2014). Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Fagbokforlaget.
Bø, T.D & Thommassen, A. (2017). Psykisk helsearbeid. Å skape rom for hverandre. Universitetsforlaget.
Hummelvoll, J.K (2012). Helt - ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 7. utgave. Gyldendal.
Karlsson, B & Borg, M. (2017). Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Gyldendal.
Karlsson, B. & Borg, M (2013). Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal.
Lauveng, A. (2020) . Grunnbok i psykisk helsearbeid. Det landskapet vi er mennesker i. Universitetsforlaget.
Sørly, R., Karlsson B.E., og Sjåfjell T. (red) (2021). Medvirkning i psykisk helse- og rusarbeid Universitetsforlaget.
Valla, B (2014). VIDERE. Hvordan psykisk helsetjenester kan bli bedre? Gyldendal akademisk
Aarre, T (2010). Manifest for psykisk helsevern. Universitetsforlaget.
Aarre, T (2018). En mindre medisinsk psykiatri. Universitetsforlaget.
Aarre, T (2022). Hvis psykisk helsevern ikke fantes. Psykiatri for ikke-psykiatere. Fagbokforlaget.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Universitetsforlaget
NAPHA har som oppgave å styrke kvaliteten og kompetansen i det kommunale psykisk helsearbeidet for voksne. Senteret får årlige oppdrag av Helsedirektoratet om å støtte opp om nye helsepolitiske satsinger, videreutvikle lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid og gi tjenestestøtte til kommunene i tråd med gjeldende helsepolitikk.
Innhold
