Terapeuter som er folkelige, viser empati og engasjement påvirker relasjonen til pasienten positivt, viser mastergrad.
Dette er et sentralt funn i en masteroppgave jeg skrev i helse- og sosialfag om kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde i 2008.
Hensikten med masteroppgaven var å komme nærmere en forståelse av personer med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og deres opplevelse av betydningsfull behandling.
Pasientgruppen beskrives ofte som vanskelig og utfordrende. Mitt ønske var å vektlegge den subjektive opplevelsen og pasientens egen historie.
For å få tilgang til brukerens stemme har jeg benyttet kvalitativ intervjumetodikk. Intervjuguiden har vært semistrukturert, og jeg har intervjuet fem informanter.
Betydningsfull behandling er analysert og drøftet i forhold til kategorier som relasjon, tillit, samtaler, aktivitet og hverdagen.
Metoden for analyse har vært narrativ tilnærming, der dialogen mellom forsker og informant og pasientenes historie er vektlagt. Oppgavens teoretiske fundament er positiv psykologi og aktivitetsteori.
Et viktig funn er at en god og støttende terapeutisk relasjon gir godt utgangspunkt for tillit og trygghet. Relasjonen er ikke nødvendigvis avhengig av å ha vart lenge eller at det må være samme terapeut.
Terapeutens egenskaper som at man er folkelig og uformell, viser empati, interesse og engasjement påvirker kvaliteten på relasjonen.
Det synes betydningsfullt å få mulighet til å vise egne følelsesutbrudd, samtidig med at terapeuten er åpen om hvordan man blir påvirket av pasientens utrykk. Det gir muligheten til å forstå seg selv og sine følelser bedre.
Kompetanse er en tillitsskapende faktor, og at man formidler denne jevnbyrdig til pasienten oppleves betydningsfullt. Som profesjonell bør man ha kunnskap om bakenforliggende sammenhenger, slik at en lettere kan forstå det dramatiske utrykket og lidelsen som disse menneskene har.
En for stor vektlegging av ansvarliggjøring opplever pasienten som urimelig i noen sammenhenger, spesielt knyttet til korte kriseinnleggelser.
Dette gir lett en opplevelse av å være avvist og at man ikke får hjelp.
Aktivitet, enten det er trening eller mer hverdagslige gjøremål, påvirker indre følelser og kan gi nødvendig avledning fra utålelig indre smerte. Gjennom aktiviteten skapes en kontekst som gir mulighet for god kommunikasjon, men denne konteksten kan også oppleves som problematisk.
En tilknytning til hverdagen gir mulighet for å opprettholde rutiner, nettverk og daglige aktiviteter på en slik måte at det ”gir et skinn av vanlig liv”.
Noen av informantene var opptatt av at hverdagen består av små ting og bekreftelser, gode opplevelser og ikke kun mestringsstrategier for å takle vanskelige perioder.
Carstensen, Tove (2008): Behandling, relasjon og aktivitet. En narrativ analyse av fem personer med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mastergrad i helse- og sosialfag. Høgskolen i Molde.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?