Brukermedvirkning utøves både av den som yter tjenesten og den som mottar den. Fagpersoners tilretteleggerrolle omfatter også i hvilken grad de er i stand til å bidra til at brukeren kan medvirke i eget tilbud.
Wenche Sydvolds masteroppgave fra 2009 drøfter forholdene for brukermedvirkning i en stor kommune, gjennom en studie av sykepleieres teoretiske forståelse og praktisering. Oppgaven kan ha relevans for et praktisk arbeid rundt BMV i kommuner, i refleksjonsgrupper eller i undervisning, ifølge forfatteren.
Sydvolds kvalitative studie ble gjennomført ved sykehjemstjeneste og hjemmetjeneste i en stor, norsk kommune. Hun vurderer resultatene fra sin undersøkelse opp mot helsedirektoratets strategier for implementering av brukermedvirkning, i veileder fra 2006. Hennes funn tyder på at brukermedvirkning er et viktig og riktig prinsipp, men at begrepet kan være fremmedgjort i praksis og at begrepet ikke brukes i hverdagen.
Sykepleierne hadde ifølge Sydvold en lite teoretisk og analytisk forståelse av begrepet brukermedvirknng. Deres forståelse er situasjonsbestemt, kontekstavhengig, og ut fra den praktiske hverdagen de står oppe i. Eksempelvis; de tenker seg inn i en situasjon eller et eksempel fra praksis når de skal beskrive BMV.
BMV beskrives som alt fra selvbestemmelse til en følelse av mestring. Sykepleierne vektla grad av samtykkekompetanse som et kriterium for å vurdere hvor mye en kunne la brukerne medvirke.
Tid og kapasitet er de viktigste forutsetningene for brukermedvirkning som sykepleierne oppgir. Det vil også si at mangel på tid gjør at den enkelte utøver må gjøre prioriteringer og grundige avveininger i tjenesteutformingen. Omdisponering av tidsbruken skjer dersom det er spesielle behov som må løses for en enkelt bruker.
Særlig når driften er presset, vil aksept for ulike løsninger fra ledelsens side være en forutsetning for å innvilge brukeres ønsker og behov. I de tilfeller hvor denne aksepten ikke er til stede, vil det være mindre tilrettelagt for brukermedvirkning, skriver Sydvold.
Et spørsmål er om politisk og administrativ ledelse i kommuner legger til rette for dette, og om det er del av de overordnede rutinene i en kommune. I praksis vil altså faktorer på systemnivå være førende for den praktiske muligheten til å utøve brukermedvirkning.
Hun skriver at en større grad av refleksjon over praksis og en mer teoretisk kunnskap vil kunne gi en dypere forståelse av ideologien rundt BMV og bidra til å utvikle praksis. Hun peker på at hennes studie og andres undersøkelser kan være grunnlaget for refleksjon over praksis i refleksjonsgrupper eller i undervisningssammenhenger.
Oppgaveforfatteren skriver at det individuelle ansvaret sykepleiere har for forholdet til den enkelte pasient, blant annet med tanke på lojalitet, kan stenge for en profesjonell forståelse av brukermedvirkning. Det ble blant annet pekt på følgende: Dess større problemer pasienten oppleves å ha – dess større sannsynlighet er det for at sykepleieren tar ansvar og avgjørelser for ham /henne. Brukermedvirkning krever en høy grad av profesjonalitet og må i mindre grad bli styrt av den enkeltes personlige forutsetninger eller sympati for brukeren, konkluderer Sydvold.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?