I en nylig publisert artikkel foreslår Terje Fredheim og kollegaer konkrete tiltak for å forbedre interaksjonen og samarbeidet mellom fastleger og psykisk helsevern.
Flere norske rapporter og internasjonale studier har pekt på problemer i samarbeidet mellom fastleger og psykisk helsevern. Denne studien har undersøkt styrker og svakheter i samarbeidet mellom fastleger og det psykiske helsevernet, og foreslår forbedringstiltak.
I Norge, som i flere andre land, er fastlegen ofte den som først blir kontaktet når det gjelder psykiske problemer og vansker. Fastlegen har derfor en sentral rolle overfor pasienter med behov for psykisk helsehjelp.
Fastlegen skal blant annet utrede og diagnostisere, eventuelt viderehenvise til spesialisthelsetjenesten. Fastleger må ha oversikt over, kontakt og samarbeid med aktuelle tjenester både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Et velfungerende samarbeid mellom fastlege og psykisk helsevern er i mange tilfeller en forutsetning for et kvalitativt godt behandlingstilbud.
Studien er basert på fokusgruppeintervju med fastleger, psykiatriske sykepleiere og leger under spesialisering i psykiatri.
De i alt 28 informantene kommer fra en og samme region, opptaksområdet til Sykehuset Innlandet HF. Informantene ble inndelt i seks grupper, og intervjuet over åtte gruppemøter.
Informantenes erfaringer knyttet til samhandling kunne sorteres tematisk i følgende tre hovedtema:
Ansikt til ansikt
I situasjoner der man allerede var kjent med aktuell samarbeidspartner foregikk kommunikasjonen enklere og mer effektivt. Informantene la vekt på den positive betydningen av at man møtes ansikt til ansikt og utveksler muligheter, behandlingsplaner og organisering. De hadde ikke lyktes med å få i gang faste formaliserte samarbeidsmøter og felles konsultasjoner som involverte fastleger.
Flere ambulante tjenester
Fastleger og spesialisthelsetjeneste opplevde at de ikke i tilstrekkelig grad er tilgjengelige for hverandre.
Både fastleger og informanter fra spesialisthelsetjenesten påpekte et behov for flere ambulante tjenester, for å bringe spesialisthelsetjenesten nærmer pasienten, fastlegen og de øvrige kommunale tjenester.
Behov for oversikt
Alle informantene opplevde å mangle oversikt over aktuelle samarbeidsinstanser, hvilken kompetanse de besitter og hva de kan bidra med inn i et samarbeid om pasientene.
Psykiske helsearbeidere i primærhelsetjenesten presiserte et behov for møteplasser med fastlegene. Blant annet for å sikre at legene til enhver tid er oppdaterte på og har god kunnskap om hvilke tjenester og tiltak som er tilgjengelige i kommunen. Fastlegene på sin side etterlyste veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Kunnskap om hverandre
Artikkelen konkluder med at mange av kommunikasjonsproblemene som eksisterer i kontakten mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste kan løses ved å bygge opp gjensidig kunnskap om hverandre gjennom regelmessig og systematisk samarbeid.
Referanse:
Fredheim, T., Danbolt, L.K., Haaavet, O.R., Kjønsberg, K., & Lien, L. (2011). Collaboration between general practitioners and mental health care professionals: a qualitative study. International Journal of Mental Health Care Systems, 5 (13).
Artikkelen kan lastes ned her.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?