Relasjonen mellom bruker og hjelper bygger på hjelperens personlige integritet, engasjement, kyndighet – og evne til å dele makt og sette grenser.
Å STOLE PÅ: Denne artikkelen setter fokus på hvor viktig gjensidig tillit er i forholdet mellom behandler og bruker.(Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com).
Å STOLE PÅ: Denne artikkelen setter fokus på hvor viktig gjensidig tillit er i forholdet mellom behandler og bruker.(Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com).
Maktaspektet er sentralt i Fugellis artikkel Grunnstoffet tillit, publisert på Sykepleien.no, 20.11.2011. Han definerer tillit som en følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Tillit gjør at vi tør å overføre makt over våre liv til andre.
I sin fremstilling av en pasient- behandlerrelasjon i et miljø preget av tillit, kontra det motsatte, trekker forfatteren frem prinsipper som åpenhet, bruk av tid, individuell tilpasning av tjenestene og gjensidig tillit. Framstillingen kan gi assosiasjoner til en praktikers hverdag, preget av dilemmaet mellom faglig overbevisning og organisatoriske, administrative begrensninger. Brukerens behov for et spesialtilpasset, skreddersydd tjenestetilbud harmonerer ikke alltid med standardiserte, diagnoserelaterte retningslinjer for behandling.
Forfatteren trekker frem betydningen av det unike menneskets historie og karakter som avgjørende for hvordan hans sykdom skal arte og utvikle seg. Han bruker betegnelsen som at "det oppstår en ny sykdom når en diagnose lander i et menneske». Psykisk helsearbeidere som jobber med standardiserte pasientforløp kan med fordel bringe inn dette perspektivet i sitt arbeid. For ytterligere utdypning av temaet kan boken “Sykdommens mening” av Fredrik Svenaeus, samt andre publikasjoner fra samme forfatter anbefales.
Les publikasjoner fra Fredrik Svenaeus i basen PhilPapers
Pasienten beskrives som en av to eksperter i relasjonen mellom han og behandleren. Det framhever brukerperspektivets posisjon i behandlerrelasjonen, samtidig som forfatteren påpeker at hjelperen må kunne sitt fag for å fortjene tillit. Han minner om faren for at kunnskapen blir for privat, og at profesjonell fagkompetanse kommer i skyggen av tillitsskapende faktorer som personlighet og moralske kvaliteter. Fugellis innspill om at hjelpen må baseres på forskningsbasert kunnskap egner seg som bidrag både i den kontinuerlige debatten om finansiering og organisering av helsetjenestene og i diskusjonen om utvikling av- og prioriteringer av fagkompetanse i tjenestene.
Per Fugellis innspill kan leses i Sykepleien Forskning 02/11.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?