Artikkelen er publisert på Scottish recovery network sin hjemmeside, og er skrevet av Victoria Bird og Mike Slade, forskere ved REFOCUS-programmet ved Kings College. Dette forskningsprogrammet tar sikte på å bistå de lokalbasert psykiske helsetjenestene i England til å fokusere mer på recovery og endre på måten fagfolk og brukere samarbeider på.

Artikkelen forsøker å besvare følgende spørsmål:

Hvordan kan recovery-begrepet operasjonaliseres og bli mer presist, slik at definisjonen er egnet for forskning?
Hva karakteriserer recovery-orientert praksis?
Hva bør inngå in en manual for recovery-orientert praksis?
Hvordan kan recovery måles?

I artikkelen problematiseres operasjonaliseringen av recovery-begrepet som i utgangspunktet er beskrevet som en personlig og individuell reise. Men et argument for å definere begrepet mer presist er at dette er nødvendig for å kunne forske mer på og evaluere recovery-orientert praksis.

Recovery som prosess

For å finne de ulike aspektene ved recovery som er studert, ble den tilgjengelige internasjonale litteraturen samlet og syntetisert (systematisk review). De tre hovedfunnene var: karakteristika ved recovery, recoveryprosesser, og stadier i recovery-reisen. Mest forskning ble funnet om recovery som prosess og elementer som viste seg å være av betydning var: tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring.

Beskrivelse av recovery-orientert praksis

For å finne frem til mer presise beskrivelser av recovery-orientert praksis, ble 30 ulike praksisbeskrivelser fra mange land (USA, England, Skottland, Irland, Danmark og New Zealand) gjennomgått og syntetisert. 4 sentrale overordnede kategorier ble funnet: «fremme medborgerskap», «organisatorisk samarbeid», «støtte opp om personlig recovery», og «arbeidsfellesskap». Hver av disse kategoriene ble så igjen beskrevet i underkategorier. For eksempel omhandlet den første kategorien: «fremme medborgerskap» tema som personsentrert hjelp, sosial inklusjon, meningsfullt arbeid, og bruker-rettigheter.

En manual for å støtte opp om recovery-prosesser

Ut i fra denne nye kunnskapen og innspill fra åtte fokusgrupper med 54 brukere ble det utviklet en manual som kunne brukes av praksisfeltet. Det viste seg at fokusgruppene reflekterte i stor grad det som var kjent fra litteraturen. De løftet blant annet frem betydningen av håp, valgfrihet og medbestemmelse like mye som betydningen av å få den rette hjelpen fra fagpersoner. Recovery-orienterte tjenester ble av brukerne beskrevet som godt samarbeid med enkeltpersoner i tjenestene. Det ble også fremhevet at ikke bare kunnskap om intervensjoner som støtter opp om recovery-prosesser er viktig, men også måten denne kunnskapen implementeres på i praksisfeltet.

Noen sentrale poeng som ble fremhevet var:

Teamene bør få opplæring i hvordan de kan forstå personlig recovery, hvordan de kan bli bevisst sine verdier og hvordan medarbeiderne kan utvikle «coaching» ferdigheter.
Brukerne bør være aktive medspillere i å utvikle innholdet i hjelpen.
I likeverdige relasjoner anerkjennes både brukerkunnskap og fagkunnskap.
Teamene bør utvikle tjenestene sine slik at samarbeidet mellom brukere og hjelpere styrkes, for eksempel gjennom felles opplæring av brukere og hjelpere.
Hjelperne bør gis opplæring i å forstå og identifisere brukernes verdier og preferanser for hjelp og hva en individuell tilnærming i hjelpen betyr.
Å forsterke brukernes ressurser og muligheter for å delta i samfunnet er sentralt. Hjelperne bør gis opplæring i å identifisere ressurser hos brukerne.
Hjelperne bør få opplæring i hvordan man kan støtte opp om brukernes personlig definerte mål, identifisere delmål, og hvordan de kan jobbe mot disse målene.

Du kan lese rapporten som oppsummerer funnene fra prosjektet her.

Et nytt mål på recovery

De målene på recovery som finnes i litteraturen ble gjennomgått for å finne det beste målet på recovery (Williams et al. in press). Etter en vurdering av disse ble det besluttet at ingen av de eksisterende målene var egnet for å måle recovery-orientert praksis slik den er beskrevet over. Et nytt mål, INSPIRE, som inneholdt disse elementene, ble derfor utviklet. Spørsmålene i INSPIRE ble utformet av to forskere (en med brukererfaring), og målet ble testet ut av brukere.

Den engelske versjonen av INSIPRE kan du laste ned her

Referanser brukt i artikkelen

Anthony, W. (1993) Recovery from mental illness: the guiding vision of the mental health service system in the 1990s. Psychosocial Rehabilitation Journal. 16: 11-23

Bird, V., Leamy, M., Le Boutillier, C., Williams, J., & Slade, M. (2011) REFOCUS: promoting recovery in community mental health services. London: Rethink.

Le Boutillier, C., Leamy, M., Bird, V.J., Davidson, L., Williams, J. & Slade, M. (2011) What does recovery mean in practice? A qualitative analysis of intervention recovery-oriented practice guidance. Psychiatric Services, 62: 1470-1476

Leamy, M., Bird, V.J., Le Boutillier, C., Williams, J. & Slade, M. (2011) A conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. British Journal of Psychiatry, 199:445-452

Meehan, T.J., King, R.J. Beavis, P.H. & Robinson, J.D. (2008) Recovery-based practice: do we know what we mean or mean what we know? Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 42: 177-182

Slade, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., McCrone, P. & Leamy, M. (2011) REFOCUS Trial: protocol for a cluster randomised controlled trial of a pro-recovery intervention within community based mental health teams. BMC Psychiatry,11: 185

Williams, J., Leamy, M., Bird, V., Harding, C., Larsen, J., Le Boutillier, C., Oades, L. & Slade, M. (in press) Measures of the recovery orientation of mental health services: systematic review. Social Psychiatry and Psychiatric Epideimology.

Oppsummerende forskning om recovery

Oppsummerende forskning om recovery

Mer om

Les også