Ledelsesforankring og brukermedvirkning er to viktige kriterier for å lykkes med samhandlingsprosjekter.
Det er benyttet:
• Metodetriangulering med spørreundersøkelse.
• Dialogkonferanse med bruk av Appreciative Inquiry /Aksepterende Intervju (AI). Dette er en utviklingsmetode hvor man utforsker de beste erfaringene som er gjort innenfor et område, for å finne nøkler til hva som fungerer og hvorfor.
Spørreundersøkelsen ble utviklet spesielt for prosjektene i Helsedialogprogrammet. Dette ble gjort fordi det manglet ferdige måleverktøy som var egnet til å utforske denne populasjonen av komplekse samhandlingsprosjekter.
Det innebærer at data for validitet og reliabilitet ikke finnes. Det faktum at funnene fra spørreundersøkelsen i stor grad ble bekreftet i dialogkonferansen, samt underbygges av forskning og litteratur om forbedring, styrker imidlertid tilliten til funnene.
Ved å sammenligne de beste prosjektene ut fra måloppnåelse med resten av utvalget, og med den delen av utvalget som hadde lykkes i liten grad, fant man viktige forskjeller på nøkkelområder innen samhandling.
De beste prosjektene ble invitert til en dialogkonferanse for å utdype erfaringene innenfor disse områdene. På dialogkonferansen brukte man AI.
Intervjuer og fremlegg i plenum, samt sitater fra deltakernes dialoger og diskusjoner, ble referatført og presentert som sammendrag på de utvalgte nøkkelområdene, uten vurderinger og tolkninger fra de som undersøkte.
Kunnskapssenteret har gjennomgått 80 samarbeidsprosjekter mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste og sett på suksesskriterier for å lykkes (Konsmo, T., Nordheim, G. og de Vibe M., Notat- 2013). Erfaringene fra disse prosjektene er viktige i det videre arbeidet med implementering av samhandlingsreformen.
Rapportens tittel er Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter – nøkler for å lykkes.
Evalueringen viser at de fleste prosjektene i stor eller middels grad skapte viktige forbedringer for både pasienter og tjenestene. Forbedringene gjaldt først og fremst i forhold til samordning og kontinuitet. Men man så også bedring i forhold til informasjon, styrket mestring og egenomsorg, samt tryggere, mer tilgjengelige og virkningsfulle tjenester.
Seniorrådgiver og prosjektleder Trulte Konsmo ved Kunnskapssenteret fremholder at forankringen var betydelig bedre i samhandlingsprosjektene som fungerte best enn i de andre. Hun peker på at forankring er krevende i samhandlingsprosjekter fordi mange parter og nivåer skal være aktive og spille på lag.
Konsmo mener det er avgjørende at ledelsen aktivt støtter og prioriterer prosjektet. Mange prosjekter har opplevd omorganiseringer. Rapporten viser at omorganiseringer kan være en hemmer for å lykkes, og at de rammer de beste og resten like ofte. Noen prosjekter legges ned på grunn av dette. De prosjektene som på tross av endring og omorganisering har lykkes best, har gjort et grundig arbeid med forankring.
Samhandlingsprosjektene som utmerker seg har oftere med brukerrepresentanter i prosjektet, og verdsetter deres kompetanse ved å lytte og ta den i bruk i mange sammenhenger. Rapporten viser til at brukere bør oppleve å ha nøkkelroller i samhandlingsprosjektene - og at det er aksept for at deres kompetanse er likeverdig.
Et meget viktig aspekt er fagmiljøenes evne til å utvikle en innovativ samhandlingskultur, preget av likeverdighet, respekt og tillit. Brukerne bør delta gjennom hele prosessen og også i langt større grad være med på å evaluere resultatene av prosjektene.
Da man sammenlignet de beste prosjektene med resten, ble en del suksesskriterier identifisert. Rapporten viser tydelige forskjeller mellom de beste prosjektene og de andre på en del nøkkelområder. Dette kjennetegnet de beste:
• Grundig arbeid med å forankre prosjektet. De har et mål om at alle parter og nivåer skal ha et eierforhold og være aktivt involvert.
• Aktive og involverte brukere. Man benyttet deres ressurser systematisk og variert.
• Tilgang på økonomiske midler gjennom eksterne tildelinger og prioritering av ressurser fra toppledelsen.
• Bruk av forbedringsmetoder og utvikling av en samhandlingskultur.
Dette er viktig kunnskap for alle de som skal medvirke i og lede framtidige samhandlingsprosjekter.
Gjennom kartleggingen og evalueringsarbeidet så man et stort behov for å øke forbedringskompetansen, både i prosjektteam og blant ledere.
Rapporten viser at det er en sterk sammenheng mellom bruk av forbedringsmetoder og hvordan prosjektene har lykkes med å implementere, videreføre og spre arbeidet.
Funnene viser at potensialet i brukerinvolvering ikke er fullt utnyttet i mange prosjekter, grunnet mangel på representanter, men også at de ikke blir brukt i tilstrekkelig grad og på en likeverdig måte.
Kunnskapssenteret anbefaler i sin rapport:
• Å anerkjenne brukerkompetanse som likeverdig, og å styrke brukerorganisasjonene for å sikre god rekruttering av representanter.
• Undervisning om forbedringsmetodikk bør styrkes i utdanninger og ledersatsninger.
• Veiledning og metodisk støtte til team som skal drive samhandlingsprosjekter.
• Å øremerke midler på nasjonalt og regionalt nivå til det videre arbeidet med implementering av samhandlingsreformen.
Rapporten peker på behov for mer forskning på temaer som:
• Brukermedvirkning i samhandlingsprosjekter: Hvilken betydning har det, og hvordan man kan involvere brukere på ulike måter slik at deres perspektiver og kompetanse ivaretas? Brukere bør her delta som medforskere.
• I hvilken grad vedvarer resultatene fra samhandlingsprosjektene?
• Hvilke økonomiske konsekvenser har samhandlingsprosjekter?
Her finner du rapporten Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter – nøkler for å lykkes.
Det er benyttet:
• Metodetriangulering med spørreundersøkelse.
• Dialogkonferanse med bruk av Appreciative Inquiry /Aksepterende Intervju (AI). Dette er en utviklingsmetode hvor man utforsker de beste erfaringene som er gjort innenfor et område, for å finne nøkler til hva som fungerer og hvorfor.
Spørreundersøkelsen ble utviklet spesielt for prosjektene i Helsedialogprogrammet. Dette ble gjort fordi det manglet ferdige måleverktøy som var egnet til å utforske denne populasjonen av komplekse samhandlingsprosjekter.
Det innebærer at data for validitet og reliabilitet ikke finnes. Det faktum at funnene fra spørreundersøkelsen i stor grad ble bekreftet i dialogkonferansen, samt underbygges av forskning og litteratur om forbedring, styrker imidlertid tilliten til funnene.
Ved å sammenligne de beste prosjektene ut fra måloppnåelse med resten av utvalget, og med den delen av utvalget som hadde lykkes i liten grad, fant man viktige forskjeller på nøkkelområder innen samhandling.
De beste prosjektene ble invitert til en dialogkonferanse for å utdype erfaringene innenfor disse områdene. På dialogkonferansen brukte man AI.
Intervjuer og fremlegg i plenum, samt sitater fra deltakernes dialoger og diskusjoner, ble referatført og presentert som sammendrag på de utvalgte nøkkelområdene, uten vurderinger og tolkninger fra de som undersøkte.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?