En mastergrad fra Høgskolen i Hedmark viser at erfaringskonsulenter i psykisk helsearbeid har et sammensatt kunnskapssyn.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark på deres temaside på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn fra ulike perspektiver. De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Samtidig som de vektlegger recoveryperspektivet og psykososiale sammenhenger som bakenforliggende faktor, løfter de frem brukermedvirkning i behandlingen av psykiske helseproblemer.
Gjennom sitt mastergradsarbeid "Brukerkunnskap- en kvalitativ, eksplorerende undersøkelse om erfaringskonulenters perspektiver på psykisk helsearbeid" undersøkte Anne Tone Korshavn King erfaringskonsulenters syn på følgende spørsmål:
Datainnsamlingen ble foretatt gjennom kvalitative en-til-en intervju med åtte erfaringskonsulenter. Alle informantene hadde lang erfaring som pasienter i psykisk helsevern.
Intervjuene foregikk enten hjemme hos deltagerne, på kontorer, via telefon eller videotelefon. Dataene ble analysert ved hjelp av metoden systematisk tekstkondensering.
Erfaringskonsulentene la vekt på at de ikke oppfattet psykiske lidelser som sykdom og at en medisinsk forståelse av sykdom kan bidra til å låse problemstillinger og situasjoner. For eksempel fortalte noen at bruken av diagnosesystemene kunne bidra til pessimistiske framtidsutsikter og ta fra mennesker håp.
I tillegg kunne det å få en diagnose bidra til endret selvforståelse og bli en selvoppfyllende profeti. Standardisert behandling etter diagnosekriterier, uønsket medisinbruk og bruk av skjult tvang ble også problematisert.
Informantene snakket heller om psykiske problemer som sammensatte, med utspring i naturlige reaksjoner på store belastninger eller opplevde traumer. De beskrev også at kreativitet og følsomhet var en grunnleggende del av ens personlighet, uten at de oppfattet dette som sykdom.
I tråd med sin skepsis til sykdomsmodellen etterlyste informantene en større ydmykhet for brukernes forståelse av sin situasjon fra behandlere. De ønsket også mer åpne og likeverdige samtaler om ulike perspektiver på psykiske problemer.
Det er avgjørende for kvaliteten i behandlingen at brukerne blir hørt, at behandlingen er individuelt tilpasset, og at planleggingen skjer i et samarbeid mellom bruker og behandler.
Men noen ga også eksempler på hvordan god behandling kunne være. Det de løftet frem spesielt var:
- En lengre periode med hvile, beskyttelse og skjerming uten krav.
-Miljøterapi med struktur, oversikt og faste rammer, inkludert dagligdagse aktiviteter.
- Tilgang til meningsfulle aktiviteter i en periode, uten nødvendigvis å måtte være i ordinært arbeid.
- Samtalebehandling for å forstå "hvorfor jeg er der jeg er i dag, og hvordan ting gikk så galt" og hjelp til å forstå sin situasjon på en ny og annerledes måte.
Mange av informantene beskrev at det var viktig for deres egen bedringsprosess at de fikk finne sin egen vei, og at hjelperne fungerte som støtte i denne prosessen. Det handlet for mange om å akseptere seg selv og den situasjonen man er i, men også å få aksept fra andre.
Det handlet også om å lære seg strategier slik at de greide å forholde seg til følelser, tilstander og situasjoner og lærte seg å betrakte psykiske problemer som en del av livet.
Hovedutfordringen i det psykiske helsearbeidet, slik erfaringskonsulentene ser det, er ujevn maktbalanse. Det handler blant annet om hvem som eier virkeligheten, og hvem som bestemmer hva som er "normalt".
De mener kunnskapsformidling og informasjon er viktige kilder til endring, blant annet ønsker de at det skal finnes informasjonsmateriell for brukerne, om alternative perspektiver og nye begreper. Å ansette flere med brukererfaring kan også gjøre at brukernes kunnskap blir mer tydelig i tjenestene.
Se hele mastergradsoppgaven her: Brukerkunnskap- en kvalitativ, eksplorerende undersøkelse om erfaringskonsulenters perspektiver på psykisk helsearbeid
Du kan lese mer om forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark på deres temaside på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn fra ulike perspektiver. De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?