Hvilken betydning har organisering og ledelse av psykiske helsearbeid for usynliggjøring og utydeliggjøring av feltet? Dette er ett av spørsmålene Kommunenettverket for psykisk helsearbeid i romsdalskommunene stiller i sin forskningsrapport.
Kommunenes organisering og ledelse av psykisk helsearbeid er i kontinuerlig endring, bl. a. for å tilpasses nye oppgaver. Etter at opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid ble avsluttet i 2008 er presset på feltet økt. Samtidig har andre områder kommet i fokus i kommunene. Dette kan ha ført til at psykisk helsearbeid er blitt mindre synlig og mindre tydelig som fagfelt. Kommunenettverket har gjennomført en undersøkelse om organisering og ledelse av det psykiske helsearbeidet. Både fagansatte og administrative ledere er intervjuet. Nå foreligger altså rapporten (Iversen og Folland, 2014).
Rapporten handler om organisering og ledelse av det psykiske helsearbeidet i ni kommuner i Nordmøre og Romsdal. Dette er kommuner med variabel størrelse både når det gjelder befolkning og utstrekning. Som i landet for øvrig er kommunene ulike også når det gjelder struktur og uformelle forhold. I undersøkelsen har forskerne forsøkt å peke på de spesielle forholdene for det psykiske helsearbeidet og å gjøre en analyse av ledelse og organisering i de aktuelle kommunene.
Undersøkelsen viser bl.a. at tjenestene organisatorisk er plassert langt nede i den kommunale organisasjonen, og oftest som en del av andre, større enheter. I noen få kommuner finner man fagledere i den daglige driften, men i all hovedsak finner vi lite eller ingen fagrepresentasjon i kommunal ledelse, f.eks. i resultatenhetene. Begrepet fragmenterte tjenester blir ofte brukt og det kreves mye ressurser for å få til samtidige og koordinerte tjenester.
Psykisk helsearbeid som faglig begrep skal kjennetegne tjenestetilbudene i kommunene og de distriktspsykiatriske sentrene. Her har begrepet en sosial og sosialpsykiatrisk betydning og fagprofil. Rapporten stiller spørsmål om psykisk helsearbeid som begrep nå kan ha en tendens til å svekkes eller endog bli borte, i hvert fall organisatorisk og ledelsesmessig. I enkelte kommuner kan man ikke engang identifisere tjenestefeltet ut fra den ordinære kommunale informasjonen. Hvilken betydning kan dette ha?
Rapporten presenterer funn som gjør at man kan bli bekymret for utviklingen av fagfeltet. Psykisk helsearbeid "trekkes" i ulike retninger, ikke bare organisatorisk, men også faglig. Hvem vil etter hvert ta ansvar for videre kompetanseutvikling og avgrensinger i det psykiske helsearbeidet – som et eget fagområde? Kan den svekkede statlige styringen og bortfall av øremerkingen etter opptrappingsplanen være en av årsakene? Eller ligger årsaken i for dårlig innflytelse eller påvirkning fra fagfeltet vårt?
Rapporten er i hovedsak basert på intervju med koordinatorer/ helsearbeidere og med rådmennene i de samme kommunene. Det er i tillegg gjennomført flere gruppeintervju i forbindelse med nettverksmøtene. I rapporten blir kommunenes organisering og ledelse beskrevet. Det er videre laget en sammenstilling av ti sentrale sider av psykisk helsearbeid slik de arter seg etter analyse av intervjuene.
Kilde: Iversen, H.P. og Folland, T. Psykisk helsearbeid i Romsdalskommunene. Organisering og ledelse.Høgskolen i Molde, 2014
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?