Øvelse gjør mester? Nei, jeg tror ikke jeg blir en mester i å håndtere livsbetingelser som fører til endringer jeg selv ikke har kontroll over.
ALTERNATIV TIL TVANG: Jeg trenger av og til noen som kan guide meg over bruer… Gjør du? (FOTO: Siv Helen Rydheim)
ALTERNATIV TIL TVANG: Jeg trenger av og til noen som kan guide meg over bruer… Gjør du? (FOTO: Siv Helen Rydheim)
Livsbetingelsene endrer seg, ikke bare for meg, men for ganske mange av de som har behov for hjelp og støtte i perioder av livet. Dette kalles også for å ha en psykososial funksjonsnedsettelse.
Inntil FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne(CRPD) for fulle er ratifisert også i Norge, risikerer vi å stå overfor helt absurde opplevelser. Det smerter hver gang jeg får vite at folk jeg kjenner blir tatt inn i psykisk helsevern på tvang.
Norge ble i FN-sammenheng degradert til en B-nasjon i 2012.
Absurde opplevelser som gir endrede livsbetingelser er ikke enkelt å takle for noen. Jeg har i mitt liv måttet gå mange ekstra runder, og kan si at min «psykiske smerteterskel» er lavere enn det jeg kunne ønske. Det har blitt sammenlignet med en muskel som trenger trening. Treningsstudioer for å trene fysiske muskler finnes over alt. Det er stor mangel på og forståelse for nødvendigheten av mentale treningsstudioer for å forebygge. Det er mangel på forståelse for hva som trengs når den mentale muskelen er helt ute av trening. Det er alltid mulig å trene den opp igjen! Det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi hjelp til opptrening. Legges forholdene til rette for det? Disse opptreningssentrene finnes det mange av, og jeg skal på et gammelt ærverdig Kurbad. Jeg har fått innvilget 4 uker fordi min venstre arm fungerer dårlig. Det er fantastisk! I den anledningen har jeg gjort meg noen tanker om at det langt i fra hadde vært like enkelt, hvis deler av psyken ikke hadde fungert. Når deler av kroppen ikke fungerer, så finnes det ganske mange muligheter. Et lite tankekors?
Jeg har også i år fulgt med på debatter og i Facebookgrupper der nedskjæringer innen rus- og psykisk helsefeltet er tema. Jeg følger med på det som skjer i våre tre nordligste fylker. Ingen har unngått nedleggelse(r) eller trusler om det. Noen få tjenesteutøvere uttaler seg offentlig, som f eks:
Trygve Lampe, leder av avdeling for psykisk helse, går av. – Jeg vil ikke ha ansvaret for en nedbygging av tjenesten, sier han. Fra saken: ”Lampe sier han opplever det som deprimerende at man nå er i gang med ei nedbygging av tjenesten.
– Det er tungt å se at det man har vært med på å bygge opp, nå skal brytes ned. Det er ei farlig utvikling, og jeg er kommet til et punkt der jeg ikke lenger føler jeg kan ha ansvaret. Derfor skrev jeg en oppsigelse etter kommunestyremøtet torsdag, sier han.»
Dette er dessverre ingen enestående sak.
I Facebook-gruppa «Styrk psykiatrien, ikkje legg ned» er det nå 1285 medlemmer.
Om gruppa står det blant annet: «-vi vil kjempe for å stoppe nedleggelser av div avdelinger. Jeg startet denne gruppen pga att enhet sør- også kalt traumeavdelingen i Bodø legges ned. Ei avd med stor opparbeid kompetanse på traumebehandling. Og mange fantastiske medmennesker som jobber der.»
Mental Helse Nordland har engasjert seg, og Leif G. Strømdal skriver inne i gruppa 12. mai 2014: «Da er en omfattende klage sendt Helse- og omsorgsdepartementet fra Mental Helse Nordland. Klagen legges litt senere ut på websiden til Mental Helse Nordland som en offentlig informasjon om arbeidet vi har gjort og slik at det skal være mulig for enhver å gjøre seg kjent med NOE av det som har skjedd i denne prosessen. Det er sendt kopi av klagen som informasjon til Stortingspolitikerne i de aktuelle fylkene, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og til politiske partier i Nordland.»
En kronikk på NRK Ytring, skrevet av Christian Torseth. «Krise i psykiatrien» ble delt i gruppa 5. mai 2014. Et sitat fra kronikken er betegnende:
«Pasientene får psykisk sett Ibux i stedet for kreftmedisin.»
Det er ingen krisemaksimering. Jeg tror i tillegg at de sparer seg til fant. Svingdørspasienter er ikke ”lønnsomt”? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at mennesker ikke får den hjelpen de trenger?
De som fortsatt etterlyser mer forskning, kan gjøre det i all evighet… Etter min oppfatning finnes det mer enn nok forskning på sammenhengene mellom tidlige traumer og senere psykisk lidelse. Det kan arte seg på mange ulike måter og komme til uttrykk i form av ulike symptomer. Når skal de som har den politiske styringen og det administrative økonomiske ansvaret for helseforetakene ta det innover seg? Mennesker som har vært utsatt for traumer blir dessverre altfor ofte ytterligere traumatisert i møte med vi tror skal hjelpe. Når traumeavdelingen i Bodø ble lagt ned ble det ikke tatt hensyn til protestene verken de pasientene som har vært i behov av den unike behandlingen ved enheten, fagpersoner eller forskere som uttalte seg om nødvendigheten av dette kompetansemiljøet.
an.no har fulgt saken, og 26. mars 2014 skrev de blant annet: «Enhet for traumelidelser ved Nordlandssykehuset, er et spesialisert tilbud for personer som har opplevd vold, overgrep, omsorgssvikt og tortur. I dag demonstrerte flere hundre mennesker i Glasshuset mot nedleggelsen som skal opp for endelig behandling i Helse Nord i morgen.»
Monika Sørensen holdt appell til de frammøtte. Hun har også stilt direkte spørsmål til statsminister Erna Solberg.
Monika Sørensen har vært uredd i denne kampen og har hatt støtte av mange andre som også har kjempet for å beholde traumeenheten. Den ble lagt ned… og nå står andre enheter innenfor Helse Nord for tur.
Erna Solberg svarte på denne måten: «(…) at hun som statsminister ikke kan gi en vurdering på om et styrevedtak i Helse Nord er riktig eller ikke, og at hun ikke har forutsetninger til dette, i forhold til kvaliteten i tilbudet.
- Men det som vi er veldig klare på når det gjelder forutsetninger for å gjøre endringer i tilbudet som gis innen psykisk helsevern, er at man ikke skal bygge ned før man har godt kvalifiserte tiltak som kan ta over for det. Dette må jeg forutsette at Helse Nord har gjort i denne sammenhengen, sier Erna Solberg til an.no.»
Når hun sier at de har begynt å styrke det psykiske helsevernet… blant annet med å få flere psykologer i kommunene. Psykologene har vært utrolig dyktige til å markedsføre seg selv. Også for 2015 utlyses det 100 millioner de kan søke om fra Helsedirektoratet. Det til tross for at de utlyste det samme beløpet tre ganger i 2014 fordi interessen ikke var stor nok. Selv om det ble ansatt psykologer i alle Norges kommuner vil ikke det løse alles problemer.
Til sammenligning ble 5,4 millioner stilt til disposisjon i 2014, for å ansette erfaringskonsulenter/medarbeidere med brukererfaring hvor målet har vært «at tjenestene på psykisk helse- og rusfeltet i kommunen ivaretar brukerperspektivet og sidestiller erfaringskompetanse og fagkompetanse gjennom ansettelse av medarbeider med brukerfaring/erfaringskonsulent i ordinær stilling. Ansettelsen inngår i tjeneste- og kvalitetsutviklingsarbeidet på individ og/eller systemnivå for å fremme verdiene selvstendighet, tilhørighet og evnen til å mestre eget liv.» Om det videreføres i 2015 vet jeg ikke.
Tilskuddsordningen «Riktig og redusert bruk av tvang» ble redusert til 3,3 millioner i 2014. Det til tross for at det ikke har vært nedgang i bruken av tvang innen psykisk helsevern. Mange av de som utsettes for tvang er i utgangspunktet traumatisert. Det blir ennå verre etter tvangsinnleggelse(r).
Jeg er redd for at nedleggelsene av eksempelvis traumeenheten i Bodø og diverse distriktspsykiatriske sentre vil føre til ennå flere innleggelser på tvang. Regjeringen kan ikke i lengden skjule seg bak at lavterskeltilbud bestående av psykologer i kommunene skal dekke alle behov. Det er for tynt.
Jeg skulle ønske mange flere som er ansatt i det statlige psykiske helsevernet og i kommunalt psykisk helsearbeid kunne gjøre som Trygve Lampe. Si i fra i all offentlighet. Og så skulle jeg ønske at alle hjelpeinstanser innenfor rus- og psykisk helse blir på ett nivå. I dag er det for mye usikkerhet og spill av tid på å snakke om hvem som har ansvar for hva. Hvor mye tid og krefter går med til det? Når samhandlingsreformen skal gjøres gjeldende for rus- og psykisk helse, hvor mange kommuner vil da bli bøtelagt, om samme system som er i bruk i forhold til somatikken skal bli gjeldende?
Mikael Wiehe, En sång till modet, også delt i den omtalte FB-gruppa. Den sangen sier noe om at det er viktig å stå sammen… og det er fantastisk å se hvordan veldig mange har hevet røsten, sagt tydelig i fra. Ikke gi dere med det!
Denne høsten har også vært gledelig for meg fordi jeg har sett at det jobbes iherdig med å få i gang medikamentfrie behandlingstilbud. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjort en kjempejobb med å samle folk som har ønsker om og vilje til å sette det på dagsorden. Det første tilbudet kan komme i gang i Hamar-regionen. HURRA!!! Fellesaksjonen jobber videre for å få alle helseforetak til å starte opp medikamentfrie behandlingstilbud. Så helt svart er det altså ikke… men TTT… og for mye tid og ressurser går med til å kjempe for noe som i 2014 skulle vært en selvfølge i Norge.
De siste ukene har jeg spurt meg selv om hva som gir meg mest glede. Svaret er å ha muligheten til vandre på ei strand, kikke etter sjøglass, stein og rekved. Det gir meg glede. Å kombinere det med å fjerne søppel kan i tillegg gi mening.
Jeg tror jeg foreløpig har plukket nok søppel sånn rent billedlig sett i «psykisk helsefeltet». Nå vil jeg prøve å ha et blikk på det som kan bli skinnende diamanter: Medikamentfrie behandlingstilbud.
Relaterte saker:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?