Internasjonale anbefalinger for lokalbaserte psykisk helsetjenester

Internasjonale anbefalinger for lokalbaserte psykisk helsetjenester

Publisert: 29. januar 2015

Lokalbaserte psykisk helsetjenester er først og fremst mange ulike praksiser, tilbudt av fagpersoner med ulik fagbakgrunn. Hjelpetiltakene kan involvere støtte fra ikke-profesjonelle så vel som profesjonelle.

Internasjonale anbefalinger

I tillegg ligger to viktige prinsipper til grunn: tjenestenes nærhet til befolkningen og betydningen av selvbestemmelse og borgerrettigheter

Denne beskrivelsen er hentet fra en artikkel skrevet i 2010 av Graham Thornicroft og mange av hans kollegaer i WPA (World Psychiatric Association). Artikkelen gir anbefalinger for hvordan man kan utvikle og implementere lokalbaserte psykisk helsetjenester av god kvalitet. De omtaler også hvilke steg man bør igjennom, hvilke hindringer man kan treffe på og hvilke misforståelser man bør unngå.

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i relevant litteratur, de samlede eksperterfaringene forfatterne og deres samarbeidspartnere representerer, og sist men ikke minst utfra etiske grunnprinsipper. For å få oversikt over den internasjonale, forskningsbaserte litteraturen samt den «grå» litteraturen er det gjort et litteratursøk, og man sikret seg at litteraturen representerte hele verden ved at søket ble gjennomført av personer tilknyttet de ulike WHO-regionene.

Ulike definisjoner

Artikkelen viser til at definisjoner og tolkninger av hva som er lokalbasert psykisk helsearbeid (eller "community mental health services") er svært variabelt landene imellom. Men et felles utgangspunkt for etablering av fagfeltet, i hvert fall i land med en velutviklet økonomi, er at utviklingen av tjenestetilbudene har gjennomgått 3 ulike tidsperioder:

  1. Etablering av asylene (1880-1955)
  2. Deinstitusjonaliseringen (fra ca 1950)
  3. Reformering av tjenestene utfra en evidens-basert tilnærming hvor man balanserer og integrerer lokalbaserte tjenester med tjenester på sykehus i de senere årene

Denne siste modellen, som gjerne kalles «a balanced care model», bygger på prinsippet om at de fleste av tjenestene skal tilbys i nærheten av der folk bor, og at hjelp i form av sykehusinnleggelser skal reduseres til et minimum, fortrinnsvis akutte tjenester.

Bruker- og pårørendeinvolvering

Et av målene for tjenestene er å opprettholde brukernes daglige liv. Kontakten med familie, venner, arbeidslivet og lokalmiljøet for øvrig ivaretas i størst mulig grad. For fagpersonene er det i denne prosessen viktig å anerkjenne personenes egne mål for bedring og hvilke ressurser han eller hun har som kan brukes i bedringsprosessen.  Videre fremheves betydningen av at den det gjelder selv deltar aktivt i beslutninger som angår en selv, og viktigheten av at familien involveres i hjelpen, hvis personen selv ønsker det.

Anbefalinger på ulike nivå

Med utgangspunkt i en oppsummering av ulike lands erfaringer med å etablere lokalbaserte psykisk helsetjenester, gir artikkelen anbefalinger for ulike aktører på ulike nivå. Anbefalingene knyttes både til samfunnet som sådan, sentrale helsemyndigheter, lokale helsetjenester, fagpersoner i ulike roller, brukere, pårørende og andre støttepersoner eller organisasjoner.

Likestilt fag- og brukerperspektiv

For å ansvarliggjøre befolkningen er det viktig å øke oppmerksomheten mot psykisk helse generelt, inkludert å bevisstgjøre folk på hvilke rettigheter man har og hvilken hjelp man kan få. Det er også viktig at ulike fagperspektiv både sees i sammenheng, utfyller hverandre og likestilles med det mer tradisjonelle, medisinske paradigmet.

Videre bør brukere av tjenestene og deres pårørende være involvert i alle deler av tjenesteutviklingen, både på myndighetsnivå og på tjenestenivå. De bør oppmuntres til å engasjere seg både i politiske sammenhenger - gjennom for eksempel styreverv - som ansatte med brukerkompetanse, eller som ledere av selvhjelpstilbud og likemannsarbeid. I alle disse sammenhengene bør de oppfordre til et systemskifte, hvor bruker- og pårørendeerfaringer tas mer på alvor og hvor «shared decision making» er normen.

Planarbeid og tjenesteutvikling

De lokale tjenestene blir anbefalt til å lage 5-10 års planer som omfatter samarbeidet mellom lokale, regionale og nasjonale psykisk helsetjenester, samt å utvikle planer for implementering og hvordan samarbeidet bør være mellom tjenestene for å få tatt i bruk ny kunnskap.

Alle interessegrupper bør involveres i planarbeidet og tjenesteutviklingen. Det bør tilbys tjenester som involverer pårørende, sosiale tjenester som arbeider recovery-orientert, boligtjenester, tjenester som tilrettelegger for arbeid og aktivitet, selvhjelps-tjenester, likemannsarbeid, og god infrastruktur for medisinering. Artikkelen anbefaler særlig å prioritere tjenester for de som har alvorlige og varige psykiske lidelser, og oppfordrer til samarbeid mellom ulike lokale tjenester for å identifisere mennesker som har psykiske helseproblemer og for å kunne tilby hjelp av god kvalitet.

For å få tatt i bruk ny kunnskap anbefales det å undersøke hvilke ressurser man har tilgjengelig til fagutvikling, hvilke ferdigheter som trengs for å gjennomføre de nye tiltakene, samt å fordele opplæringsansvaret, sette opp tidsplaner og rapportere og evaluere arbeidet underveis.

Recoveryorienterte praksiser

Fagpersonene i tjenestene blir anbefalt å involvere seg i planlegging, utdanning og forskning, samt å kjempe mot treghet i systemene og deres motstand mot å ta i bruk ny kunnskap. Ellers oppfordres det til samarbeid mellom fagpersoner både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Faglige ledere oppfordres til å delta i sammenhenger hvor beslutninger tas lokalt, mens alle fagpersoner oppfordres til å vise engasjement og fremme prioriteringen av lokale psykisk helsetjenester. Fra tjenestene bør det legges til rette for opplæring, veiledning og deltagelse ved sosiale sammenkomster, for at fagpersonene skal bli mer sammensveiset og kompetente, og for å øke deres motivasjon for å gjøre en god jobb. 

For å formidle håp om bedring for personer som benytter tjenestene, er det anbefalt å utvikle recovery-orienterte praksiser. Dette innebærer for eksempel at man samler inn og presenterer recovery-historier og eksempler på god praksis. Opplæring av psykiatere i en ny fagrolle er fremhevet som spesielt viktig for å lykkes med å etablere mer samarbeidende praksiser enn det som er tilfellet i dag.

Hvis du ønsker å lese hele artikkelen er referansen:

Thornicroft, G., Alem, A., Dos Santos, R.A., Barley, B.,  Drake, R.E., Gregorio G., Hanlon, C., Ito, H., Latimer, E., Law, A., Mari, J., McGeorge, P., Padmavati, R., Razzouk, D., Semrau, M., Setoya, Y., Thara, R., Wondimagegn, D (2010). WPA guidance on steps, obstacles and mistakes to avoid in the implementation of community mental health care. World Psychiatry, 6, 67-77.

 

 

Mer om

Psykisk helsearbeid som fag og praksisfelt Kompetanseutvikling Organisering av tjenester Vitenskapelige artikler

Les også

Publisert: 26/2/2014

Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre - en oppfølgingsstudie

Publisert: 08/9/2014

Usynlig kunnskap i brukerfortellinger

Publisert: 23/3/2018

Etablerer praksisfellesskap for å implementere recovery

Publisert: 20/10/2011

Nettverk innen psykisk helse og rus

Publisert: 16/12/2011

Hva vet du om WAPR?

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss