Kognitiv terapi mot bekymring

Kognitiv terapi mot bekymring

Publisert: 20. januar 2015.   Endret: 31. august 2015

Generell angst er en utbredt lidelse, men de som bekymrer seg syke kan få hjelp til å snu tankemønsteret. Amerikanske Dr. Robert Leahy gir oss et verktøy som kan brukes umiddelbart.

Dr. Robert Leahy

BEDRINGSPROSESS: Bedring er en prosess, og det viktig å formidle at målet er progresjon. Budskapet jeg formidler er at dette kan du få til, sier Dr. Robert Leahy.

BEDRINGSPROSESS: Bedring er e...

-Tenk på deg selv og hva du bekymrer deg for. Kanskje for fremtiden, pasientene dine, eller jobben din? sier Robert L.Leahy.

Director Dr. Robert L. Leahy fra Yale University er direktør ved The American Institute for Cognitive Therapy, NYC, og forfatter av boka The worry cure. I dag, 19. januar, holdt han åpningsforedraget A Cognitive Behavioural Therapy approach for chronic worry på den Den 7. Nasjonale psykisk helsekongressen i Trondheim.

Bekymrer seg syke

38% av oss bekymrer seg hver dag. Det er altså noe vanlig for svært mange. Men, noen bekymrer seg hele livet, eller så mye at de blir fysisk syke av det; får hodepine eller muskel-skjelettplager. I mange tilfeller leder bekymringslidelse til depresjon.

-Når det går ut over livsgleden, når det går utover søvn, når du ikke kan konsentrere deg om noe annet, når det hemmer deg, da kan det kalles en lidelse, sier Leahy.

Han kjenner tegnene godt. Lidelsen betegnes på engelsk som chronic worry og på norsk generalisert angstlidelse, men ofte kalles den også bare bekymring. I likhet med mange andre angstlidelser kan plage et menneske i flere tiår hvis den ikke behandles.

Mangel på terapeuter

Leahy forteller også at økningen i angslidelser i samfunnet henger sammen med at verden gradvis er blitt mindre forutsigbar de siste 50 årene. Vi flytter på oss, og kontaktnettene våre er ikke så stabile som før, og vi har større forventninger, blant annet.

-Det er desverre en mangel på godt utdannete kognitive terapeuter, sier Leahy.

Kognitiv terapi virker

Han tviler ikke på at kognitiv terapi er virksomt mot generell angst.

-Kognitiv terapi gir pasienten noen verktøy de umiddelbart kan bruke. Det er en verdifull måte å angripe problemet på, forsøke å håndtere bekymringstankene, fremfor å lete etter forklaringer på engstelsen f.eks. i barndommen, sier han.

Slik angriper du det:

Av sju grep, trekker Leahy særlig frem fire punkter i en strategi for å snu angst til mestring :

  • Identifiser produktive og ikke-produktive bekymringer.
  • Aksepter realitetene og hengi deg til forandring
  • Utfordre bekymringstankene og bekjemp dem
  • Ta kontroll over tiden.

-Aller viktigst er det å definere og skille mellom produktive og ikke-produktive bekymringstanker, sier Leahy. 

Dette er ikke-produktiv bekymring:

  • å bekymre seg over spørsmål det ikke finnes svar på
  • å bekymre seg om kjedereaksjoner av hendeler
  • å avvise løsninger fordi de ikke er perfekte
  • å bekymre seg inntil følelsen av engstelse går over
  • å bekymre seg inntill en har kontroll på alt

Dette er produktiv bekymring: 

  • Du er bekymret for spørsmål det finnes svar på  
  • Du er bekymret for hendelser i stedet for kjedereaksjoner av hendelser

  • Du er villig til å akseptere løsninger, selv om de ikke er perfekte

  • Du bruker ikke engstelsen som en guide

  • Du gjenkjenner hva du kan kontrollere og hva du ikke kan kontrollere

Akseptere realitetene

-Det neste jeg sier til pasientene mine er at de kan forsøke å akseptere realitetene og hengi seg til forandring.

Her finnes det også knep, for eksempel Mindfulness. Forsøk å vær tilstede i øyeblikket, begynn å observere, fortsetter Leahy.  

-Aksepter begrensninger, aksepter at det finnes uløselige problemer og erkjenn at det er noe du aldri får svar på, sier han.

Utfordre bekymringstankene

Leahy ber pasientene om å spørre seg om hvor sannsylig det er for at faren de bekymrer seg for inntreffer. Finnes det bevis for at noe fryktelig kommer til å skje?

-Hva er det verst tenkelige utfallet av en hendelse, og  omvendt hva vil være det beste utfallet? Kan det til og med finnes et enda bedre utfall? Jeg ber dem forestille seg det best tenkelige utfallet, sier han.

Setter av tid til bekymring

Flere fagfolk i salen ble også fascinert av ulike måter å ta for seg tiden som innfallsvinkel.

-Jeg ber pasientene sette av bestemte tidspunkter til bekymring. Eller gjenta bekymringen så mange ganger at det blir uutholdelig kjedelig.

Leahy legger også vekt på å hjelpe pasientene til å legge verdi i sin egen tid, gjøre den positiv, og deretter "strekke" tiden.

-Hvor lenge kan jeg gjøre noe jeg liker, tenke på noe hyggelig og utsette bekymringen?

Psykisk helse 2015

Den 7. nasjonale kongressen Psykisk helse arrangeres i Trondheim 19.-21. januar 2015. Omlag 700 fagfolk fra hele landet deltar. Programmet spenner vidt. Faglig Forum er hovedarrangør, og NAPHA er med som en av medarrangørene. Flere nyhetssaker fra konferansen kommer.

Mer om

Behandling i psykisk helsearbeid Rask psykisk helsehjelp Selvhjelp Reportasjer Psykologer i kommunene

Les også

Publisert: 11/2/2015

-Vi må være åpne om at vi sliter psykisk

Publisert: 17/1/2017

Øykommunen med alle psykologene

Publisert: 15/6/2014

Tankens kraft (Del 2)

Publisert: 15/6/2014

Tankens kraft (Del 3)

Publisert: 12/6/2014
Spill av video

Tankens kraft

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss