Generell angst er en utbredt lidelse, men de som bekymrer seg syke kan få hjelp til å snu tankemønsteret. Amerikanske Dr. Robert Leahy gir oss et verktøy som kan brukes umiddelbart.
BEDRINGSPROSESS: Bedring er en prosess, og det viktig å formidle at målet er progresjon. Budskapet jeg formidler er at dette kan du få til, sier Dr. Robert Leahy.
BEDRINGSPROSESS: Bedring er en prosess, og det viktig å formidle at målet er progresjon. Budskapet jeg formidler er at dette kan du få til, sier Dr. Robert Leahy.
Den 7. nasjonale kongressen Psykisk helse arrangeres i Trondheim 19.-21. januar 2015. Omlag 700 fagfolk fra hele landet deltar. Programmet spenner vidt. Faglig Forum er hovedarrangør, og NAPHA er med som en av medarrangørene. Flere nyhetssaker fra konferansen kommer.
-Tenk på deg selv og hva du bekymrer deg for. Kanskje for fremtiden, pasientene dine, eller jobben din? sier Robert L.Leahy.
Director Dr. Robert L. Leahy fra Yale University er direktør ved The American Institute for Cognitive Therapy, NYC, og forfatter av boka The worry cure. I dag, 19. januar, holdt han åpningsforedraget A Cognitive Behavioural Therapy approach for chronic worry på den Den 7. Nasjonale psykisk helsekongressen i Trondheim.
38% av oss bekymrer seg hver dag. Det er altså noe vanlig for svært mange. Men, noen bekymrer seg hele livet, eller så mye at de blir fysisk syke av det; får hodepine eller muskel-skjelettplager. I mange tilfeller leder bekymringslidelse til depresjon.
-Når det går ut over livsgleden, når det går utover søvn, når du ikke kan konsentrere deg om noe annet, når det hemmer deg, da kan det kalles en lidelse, sier Leahy.
Han kjenner tegnene godt. Lidelsen betegnes på engelsk som chronic worry og på norsk generalisert angstlidelse, men ofte kalles den også bare bekymring. I likhet med mange andre angstlidelser kan plage et menneske i flere tiår hvis den ikke behandles.
Leahy forteller også at økningen i angslidelser i samfunnet henger sammen med at verden gradvis er blitt mindre forutsigbar de siste 50 årene. Vi flytter på oss, og kontaktnettene våre er ikke så stabile som før, og vi har større forventninger, blant annet.
-Det er desverre en mangel på godt utdannete kognitive terapeuter, sier Leahy.
Han tviler ikke på at kognitiv terapi er virksomt mot generell angst.
-Kognitiv terapi gir pasienten noen verktøy de umiddelbart kan bruke. Det er en verdifull måte å angripe problemet på, forsøke å håndtere bekymringstankene, fremfor å lete etter forklaringer på engstelsen f.eks. i barndommen, sier han.
Av sju grep, trekker Leahy særlig frem fire punkter i en strategi for å snu angst til mestring :
-Aller viktigst er det å definere og skille mellom produktive og ikke-produktive bekymringstanker, sier Leahy.
Dette er ikke-produktiv bekymring:
Du er bekymret for hendelser i stedet for kjedereaksjoner av hendelser
Du er villig til å akseptere løsninger, selv om de ikke er perfekte
Du bruker ikke engstelsen som en guide
Du gjenkjenner hva du kan kontrollere og hva du ikke kan kontrollere
-Det neste jeg sier til pasientene mine er at de kan forsøke å akseptere realitetene og hengi seg til forandring.
Her finnes det også knep, for eksempel Mindfulness. Forsøk å vær tilstede i øyeblikket, begynn å observere, fortsetter Leahy.
-Aksepter begrensninger, aksepter at det finnes uløselige problemer og erkjenn at det er noe du aldri får svar på, sier han.
Utfordre bekymringstankene
Leahy ber pasientene om å spørre seg om hvor sannsylig det er for at faren de bekymrer seg for inntreffer. Finnes det bevis for at noe fryktelig kommer til å skje?
-Hva er det verst tenkelige utfallet av en hendelse, og omvendt hva vil være det beste utfallet? Kan det til og med finnes et enda bedre utfall? Jeg ber dem forestille seg det best tenkelige utfallet, sier han.
Flere fagfolk i salen ble også fascinert av ulike måter å ta for seg tiden som innfallsvinkel.
-Jeg ber pasientene sette av bestemte tidspunkter til bekymring. Eller gjenta bekymringen så mange ganger at det blir uutholdelig kjedelig.
Leahy legger også vekt på å hjelpe pasientene til å legge verdi i sin egen tid, gjøre den positiv, og deretter "strekke" tiden.
-Hvor lenge kan jeg gjøre noe jeg liker, tenke på noe hyggelig og utsette bekymringen?
Den 7. nasjonale kongressen Psykisk helse arrangeres i Trondheim 19.-21. januar 2015. Omlag 700 fagfolk fra hele landet deltar. Programmet spenner vidt. Faglig Forum er hovedarrangør, og NAPHA er med som en av medarrangørene. Flere nyhetssaker fra konferansen kommer.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?