World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR) avviklet sin 12. verdenskongress i Seoul, Korea 2.- 5. november, 2015. Dette er et av de viktigste globale møteplassene for fagfolk, brukere og pårørende som ønsker å fremme recoveryorienterte psykiske helsetjenester.
1300 deltakere fra 45 land var påmeldte, med en kraftig overvekt av deltakere fra Asia, og særlig Korea.
Selv om presentasjoner fra Europa og USA alltid er lettere å relatere til norske forhold, er det også veldig spennende å høre om mye av det som skjer i land som Hong Kong, Taiwan, Japan og Korea. Dette er land som er økonomisk utviklet på europeisk nivå. Som vanlig har WAPR kongressen en blanding av inviterte foredragsholdere og innsendte abstracts som presenteres. Jeg vil gi noen smakebiter her.
Hong Kong bruker spill som pedagogisk virkemiddel. De trener brukere som drar rundt på institusjoner og spiller en type stige-spill og kortspill, som er laget spesielt for dette. Stigespillet kjenner vi alle der en kan rykke frem eller falle tilbake. Her er det gode valg, riktig hjelp eller det motsatte som gir fremgang eller tilbakegang. Brukerne har også vært med å lage spillet. Morsomt og kreativt, og vil gi mange brukere som er i behandling nye tanker om hva som fremmer eller hemmer tilfriskning. Spill er veldig populært i Hong Kong.
I Korea arbeides det for å avvikle bruken av begrepet Schizofreni, da de mener det er både upresist og belastet. De vil benytte Attunement disorder isteden. Selv om jeg forstår hva det betyr - har jeg ikke et godt norsk ord for det samme.
Korea som er langt fremme på teknologi, hadde laget en Mobil App som gjorde kommunikasjon mellom bruker og behandler veldig enkel. Den kunne også brukes til å minne på og gi tips i hverdagen. Flere hundre brukere hadde Appen på sin Smarttelefon.
I Indonesia allierer fagfolk seg med lokale myndigheter for å lage målsettinger om hvordan alvorlig syke kan bli del av et fremgangsrikt lokalsamfunn. Omtrent slik vi så i Italia på 80-tallet. Altså gjør de temaet til en sak for de politiske myndigheter, mer enn for helsetjenestene.
Shared decition making er flere steder erstattet med informed decition making. Hjelper informerer og deler kunnskap – men bruker selv velger. De ser på det som en naturlig del av empowerment.
Mange var opptatt av unge som ikke søker hjelp for sine problemer. I Australia viser forskning at 80 - 90 % av eldre med behandlingsbehov har kontakt med helsetjenesten, mens er det bare rundt 50 % av unge med slike behov mellom 15 - 24 som har det. Headspace er et landsdekkende program i Australia, som har et tilbud som minner om våre helsestasjoner for unge, men de er store og faglig kraftige enheter. Likevel har de lav terskel. Ungdom kan henvende seg uten henvisning og de har omfattende websider. De har også egne team som assisterer skoler etter selvmord. En egen referansegruppe av unge følger utviklingen av Headspace og gir råd om hvordan de skal innrette seg for at de skal være relevante for ungdom.
Det er klart at de store "stjernene" fortsatt er viktige, som promoterer vel dokumenterte programmer, men grasrotinitiativ har også mye å lære oss. Kongressen gav en unik mulighet til å treffe kjente lærebokforfattere som Kim Mueser, Marianne Farkas og Harry Minas. Et program fra Boston jobbet med å skape det de kalte "vocational identity", det å hjelpe folk til å se seg selv i en jobbsituasjon. Særlig for personer som ikke pr nå har ambisjoner om jobb. I det hele tatt er arbeid – ordinært konkurranseutsatt arbeid – sett på som det absolutt viktigste verktøyet for å finne mening, inkludering og tilfriskning. Slik sett ble IPS løftet frem som et veldokumentert virksomt verktøy, presentert av Miles Rinaldi fra London. Han har også vært i Norge flere ganger.
Det å ansette personer med brukererfaringer i tjenestene er en veldig sterk trend over hele verden, faktisk også i mange fattige land. Men vi møtte ingen som har satt utvelgelse, opplæring og trening i system slik MB programmet i Bergen gjør. Det fikk vi også endel oppmerksomhet omkring. Den engelske fellesbenevnelsen er Peer Support, men dette kan også bety en type frivillighet vi ser i endel brukerorganisasjoner.
Ellers presenterte Mark Hopfenbeck fra Høgskolen i Gjøvik Åpen dialog, et tema som nok ikke være særlig godt kjent i Asia.
Selve kongressen ble avviklet meget velorganisert og som gjester ble vi tatt svært godt vare på. Neste verdenskongress i WAPR blir i Madrid i februar 2018. Den vil da være lettere tilgjengelig for norske deltakere, og vi bør absolutt bli flere enn de 5 som hadde hatt turen til Seoul.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?