Skole og helsevesen mangler kunnskap og forståelse for kjønnsidentitet som helserelatert tema og problematikk. I levekårsrapporten Alskens folk foreslår forfatteren tiltak.
HVILKET KJØNN? Viktige samfunnsarenaer som skole og helsevesen trenger økt kunnskap om kjønnsidentitet utover en mann-kvinne forståelse. Lang færre en de som trenger behandling, får det, i følge levkårsrapporten Alskens folk.
HVILKET KJØNN? Viktige samfunnsarenaer som skole og helsevesen trenger økt kunnskap om kjønnsidentitet utover en mann-kvinne forståelse. Lang færre en de som trenger behandling, får det, i følge levkårsrapporten Alskens folk.
Fra 1. juli 2016 kan man selv bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.
Juridisk kjønn skal nå være basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn man er registrert med.
Kilde: Helsedirektoratet
Mange som opplever annen kjønnsidentitet enn den de er tillagt ved fødselen, velger å skjule det.
Rapporten Alskens folk - om levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetsproblematikk, skrevet av Janneke van der Ros og ble publisert i 2013. Den er den første levekårsundersøkelsen gjort om denne gruppen i Norge. Formålet med prosjektet var å presentere viktige trekk ved levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk, det vil si personer som erfarer manglende samsvar mellom kjønn tillagt ved fødsel og egen opplevd kjønnsidentitet.
Rapporten slår blant annet fast at det på mange samfunnsarenaer i Norge mangler kompetanse og forståelse for tematikken.
Prosjektet rapporten bygget på var en oppfølging av Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012 (Barne- og likestillingsdepartementet 2008).
Det første hovedfunnet var at det er mangelfull kompetanse om, og lite forståelse for, kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer i samfunnet. Mange velger ikke å være åpne om sin identitet, med negative følger for livsvilkår og livskvalitet. Selv om det kan ha hatt store konsekvenser for den enkelte å stå frem, viser resultatene fra denne undersøkelsen at belastningene med å skjule sin kjønnsidentitet likevel er større.
Det andre hovedfunnet var at det er utilstrekkelig kompetanse om transseksualitet i helsevesenet. Rapporten konkluderer med at langt færre enn de som trenger det får riktig diagnose og ønsket behandling.
Forfatteren foreslår følgende fire tiltak for å bedre livskvalitet for transpersoner:
Fra 1. juli 2016 kan man selv bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.
Juridisk kjønn skal nå være basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn man er registrert med.
Kilde: Helsedirektoratet
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?