Hjelpeapparatet kan være en arena for utøvelse av ondskap. I psykisk helsearbeid er det viktig å ha en bevissthet og refleksjon rundt egen rolle og praksis, spesielt ved utøvelse av tvang. På den måten kan man best ivareta den enkeltes integritet og menneskeverd.
Mennesket har gjennom alle tider vært opptatt av ondskap. Hva er ondskap, og finnes den i behandlingssystemet? Ondskap i denne forbindelse er ikke et religiøst forankret begrep men mer et filosofisk fenomen. Mennesker som tar i mot tjenester innen psykisk helse er i en svært sårbar situasjon. I noen tilfelle kan for eksempel innleggelse føre til tap av selvbestemmelse og autonomi for mange, spesielt dersom den er tvungen.
Hva er ondskap?
Det er viktig å skjelne mellom umoral og ondskap fordi det her er en gradsforskjell. Alle onde handlinger er umoralske men ikke alle umoralske handlinger er onde. Det å stjele eller snakke usant er eksempler på umoralske handlinger men det blir ikke sett på som ondskap.
Jeg har valgt å bruke Arne Johan Vetlesen(2005) sin definisjon på ondskap fordi jeg synes den gir en dekkende beskrivelse på hvilke elementer som er viktige når man skal nærme seg forståelse av begrepet ondskap. Det er tre aspekter ved denne definisjonen; det første er at handlingen har en intensjon om å skade et annet menneske. Det andre er at handlingen skjer mot offerets vilje. Det tredje er at handlingen fører til alvorlig og forutsigbar skade for offeret. Denne definisjonen har fokus både på offeret og på overgriperen. Den onde handlingen krenker den personlige integriteten til offeret.
En slik type definisjon knytter ondskap nært til begrepet menneskeverd. Onde handlinger er en krenkelse av menneskeverdet. Den typen ondskap jeg tar for meg her er den ondskapen som skjer mellom mennesker.
Ulike former for ondskap
Svendsen skisserer i Ondskapens filosofi flere former for ondskap (Svendsen, 2004). Jeg ønsker å trekke fram to av formene; den instrumentelle og den banale. Disse formene for ondskap kan opptre hver for seg eller sammen i en gitt situasjon.
Målet helliggjør middelet
Den instrumentelle ondskapen handler om at personen er klar over at det den velger å gjøre er ondt, men velger å sette et annet hensyn høyere. Bruk av tvang innen psykiatrien er eksempler på dette. Man bruker tvangsmidler vel vitende om at det vil krenke pasientens integritet og selvbestemmelse. Dette gjøres for å oppnå et større gode; at pasienten blir frisk. Dette er selvfølgelig et gode for pasienten selv, samtidig er det er også et samfunnsøkonomisk gode. Når det forekommer kontroll, tvang og liten grad av selvbestemmelse, er det lite sannsynlig at de involverte vil oppleve tiltakene som positive. Motargumentet her kan være at pasienten ikke alltid ser sitt eget beste og vil skifte oppfatning etter å ha erfart endringene. Her helliggjør målet middelet.
Ondskap skjer mens gode mennesker står og ser på
Den banale eller dumme ondskapen er en form for ondskap som går ut på at en person gjør noe ondt uten å tenke over om det er godt eller ondt. ”Dumhet her er å forstå som en form for tankeløshet, et fravær av refleksjon”(Svendsen 2004). Den banale ondskapen kan være med på å kaste lys på det er som skjer når ”gode” mennesker innordner seg systemer og handler uten å reflektere. Unnlatelsessynder er også et eksempel på den banale ondskapen. Der onde handlinger begås mellom gjerningsmann og offer, finnes oftest også en tredje part. Den tredje part som ikke griper inn, er medansvarlig i det onde, ved sin passivitet.
De som jobber innen psykisk helse ser kanskje på tvangsmidler som omsorg og en nødvendighet. Et skrekkeksempel fra historien er lobotomering. Personen ville kunne få en økt mulighet til å bli frisk, men inngrepet ble ofte utført uten personens samtykke og med alvorlige konsekvenser. Menneskene som sto bak slike tvangstiltak var barn av sin tid. Kanskje vil de tvangsmidlene og den utøvelsen av tvang vi praktiserer i dag bli sett på som grusomme overgrep i framtida.
Den lille ondskapen
Jeg har først og fremst brukt eksempler fra tvungen psykisk helsevern. Dette fordi det er her forholdet makt/avmakt, og krenkelse av personens selvbestemmelse, er tydeligst. Jeg tenker at dette perspektivet også er viktig innen flere områder innen psykisk helsearbeid. Sætersdal og Heggen (2004) omtaler noe som de kaller den ”lille” ondskapen. Det er den ondskap som oppstår i relasjoner preget av makt og avmakt, styrke og svakhet. Det er handlinger og forhold vi som fagpersoner lukker øyene for eller overser, men som krenker menneskers integritet og gir dem følelsen av å være betydningsløse og uverdige. Denne ondskapen kan bortforklares med ”vi gjorde det i beste hensikt” eller ”det er slik våre rutiner er”.
Noen vil kanskje føle seg støtt eller provosert av min bruk av begrepet ondskap innen psykisk helsearbeid. Jeg er klar over og er enig i at det noen ganger er nødvendig å bruke tvang, for eksempel i tilfeller hvor dømmekraften er svekket. Dette for å kunne ivareta pasientens integritet og verdighet.
Å speile egen praksis
Hensikten med artikkelen er å øke bevissthet og refleksjon rundt egen rolle og praksis. Refleksjon kan gjøre oss oppmerksom på det vi ikke ser. Verdiene våre er avgjørende for våre valg. Refleksjon kan styrke vår evne til å reagere når vi går på akkord med våre verdier, og se det unike i hver person og situasjon slik av vi ikke styres blindt av rutiner og prosedyrer.
Kilder:
Svendsen, L. (2004) Ondskapens filosofi. Oslo: Universitetsforlaget
Sætersdal, B. og Heggen, K. (2004) I den beste hensikt? «Ondskap» i behandlingssamfunnet. Oslo: Akribe Forlag
Vetlesen, A. J. (2005) Evil and human agency. Understanding collective evildoing. Cambridge: University Press
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?